TRANSPORT OG AVSETNING AV SEDIMENTER
Embedded Files
Sedimenter eller løsmasser er biter av berggrunn ("bakken") som er løsnet grunnet erosjon og forvitring, altså ytre krefter. Sedimenter kan ha ulik størrelse, tetthet (masse delt på volum) og form. Eksempler på sedimenter er store steinblokker, grus og leirpartikler.
Ytre krefter som rennende vann (elv) og fryst vann (isbre), gjør at sedimenter kan transporteres. Når elvens hastighet blir for lav eller isbreen begynner å smelte, avtar transportevnen eller transportkapasiteten. Da stanser transporten av sedimentene og de avsettes (engelsk: "deposition") på stedet.
TRANSPORT AV SEDIMENTER I ELV
Sedimenter som transporteres i en elv fordeles basert på sedimentets tetthet, eller tyngde, noe som ofte samsvarer med størrelsen.
Bunntransport innebærer at tyngre sedimenter transporteres langs bunnen av elven. Slamtransport innebærer at de letteste sedimentene er suspendert (flytende) i vannet. Bunntransport foregår ofte i rykk og napp, men slamtransport er mer jevn. Dette er fordi det krever mer energi å transportere tyngre sedimenter, enn lettere sedimenter.
Når elven har høyere hastighet har vannet mer energi og større transportkapasitet, og kan frakte tyngre og mer sedimenter. Elven har høyere hastighet der terrenget er brattere eller i smelteperioder og ved kraftig nedbør.
Når en elv går inn i relativt stillestående vann vil elvens hastighet reduseres helt. Dette er fordi energien brukes på å skyve bort den stillestående massen av vann foran, da denne må settes i bevegelse for at vannet fra elven skal kunne bevege seg inn i det stillestående vannet. Dette gjør at transportkapasiteten til elven fort avtar.
Figur fra læreboken Geografi av Cappelen Damm
TRANSPORT AV SEDIMENTER AV ISBRE
Sedimenter kan skyves foran isbreen, eller kan rase ned fra fjellsider og transporteres oppå en isbre. Sedimenter kan falle ned i sprekker på toppen eller bli begravd av nyere snø og is, slik at de fraktes inni isbreen. Sedimenter kan fraktes ved å fryse fast på undersiden av isbreen, noe som kalles plukking.
Sedimentene som transporteres ved isbre, sorteres ikke etter tetthet. Sedimenttransport av isbre, avhenger isbreens hastighet, størrelse, breelver, tilførsel av løsmasser, og hvor lang tid isbreen eksisterer.
AVSETNING
Avsetning innebærer at transporten av sedimenter stopper. Dette kan være når en isbre begynner å smelte eller når hastigheten i en elv blir for lav. Når en isbre smelter er det ikke lenger noe som holder sedimentene i bevegelse, så sedimentene avsettes. Unntaket er at smeltevannet kan danne elver som fører til at sedimentene transportert dit med isbre, så blir transportert med elv. Sedimenter i en elv avsettes når tyngden til sedimentet overgår transportkapasiteten til elven. Tyngre sedimenter avsettes av elven først, fordi det krever mer energi å holde disse i bevegelse.
AVSETNINGSFORMER
Avsetningsformer er landformer som er dannet av avsetning. Altså er det landformer dannet ved at sedimenter er fraktet dit og avsatt. På en måte er dette en oppbyggende prosess, fordi det kommer materialet til stedet, men det er viktig å huske at dette er en konsekvens av at sedimenter er blitt nedbrutt et annet sted. Eksempler på avsetningsformer er elveslette, elvedelta, strand og morene.
MORENE
Morene er en avsetningsform av isbre.
Bunnmorene: sedimentene er avsatt spredt under der isbreen var.
Endemorene: sedimentene er avsatt på ytterkanten av isbreen, og markerer den største utstrekningen breen hadde (kalles også randmorene).
Sidemorene: sedimenter avsettes på sidene av isbreen (kalles også randmorene).
Midtmorene: sedimenter avsettes mellom to breer.
Fordi sedimentene ikke er sortert, men heller ligger i en blanding av type og størrelse, omtales morene som usortert løsmateriale. I Norge er det store områder med morene, grunnet at landet har vært påvirket av flere istider. Avhengig av fordeling av type stein og leire, kan morene være godt jordsmonn og derfor gunstig for jordbruk. Særlig om sedimentene er av skifer og kalkstein og er noe forvitret.
TEST DIN FORSTÅELSE
Flashcards er en god strategi for å repetere fagstoff og teste egen forståelse. Kortene er organisert slik at hvert spørsmålskort etterfølges av et svarkort med løsningsforslag. Bruk pil til høyre for å gå frem, og pil til venstre for å gå tilbake (pilene fungerer ikke på mobil).
Figur fra læreboken Geografi av Cappelen Damm
SPØRSMÅL OG SVAR
Figuren viser et lengdesnitt av en elv som går fra et område høyt i fjellet og ned til hav. Beskriv hvor det vil foregå minst og mest avsetning.
SPØRSMÅL OG SVAR
Figuren viser et lengdesnitt av en elv som går fra et område høyt i fjellet og ned til hav. Beskriv hvor det vil foregå minst og mest avsetning.
Elven avsetter sedimenter når vekten til sedimentene overgår transportkapasiteten eller energien til elven.
Vannet i elven vil ha høyest hastighet der det er brattest terreng, noe som ser ut til å være nærmest kilden. Terrenget blir jevnt slakere ut mot området markert som en slette. Vannet har lavere hastighet i sletten, og eventuelle store sedimenter vil bli avsatt her. Likevel er det fremdeles strømning i elven, og man kan tenke seg at majoriteten av sedimentene fremdeles vil fraktes mot havet.
Fra tverrsnittet av sletten ser vi elveløpet i elvesletten, og det er naturlig å tenke seg at dersom det er flom og vannet står over det vanlige elveløpet, vil sedimenter kunne avsettes på utsiden av det egentlige elveløpet. Dette danner landformen elveslette.
Når elven når havet, som er stillestående relativt til elven, vil hastigheten på vannet fra elven reduseres raskt. Dette er fordi elven bruker energien på å dytte vannet foran bort, altså sette havvannet i bevegelse. Ikke bare er denne massen relativt stillestående men massen er stor, så energien det kreves for å sette dette i bevegelse er stor. Her vil sedimentene i elven avsettes, sortert fra størst ved elvemunningen og til mindre lenger ut i havet.
Sorteringen av sedimenter fra store til små, er en konsekvens av at det krever mer energi når tyngre sedimenter er i bevegelse enn at lettere sedimenter er i bevegelse. Det er samme årsak for at det på strender ofte er større stein på stranden, mer sand i vannkanten og mer leirete lenger ut i vannet.
Figur fra læreboken Geografi av Cappelen Damm
SPØRSMÅL OG SVAR
Figuren viser endemorener i Oslo - området. Hva kan endemorenene fortelle om fortidens klima?
SPØRSMÅL OG SVAR
Figuren viser endemorener i Oslo - området. Hva kan endemorenene fortelle om fortidens klima?
En endemorene er avsetninger fra isbre ved ytterkanten, ofte kalt randen, av isbreen. Den er som regel formet som en voll (en langstrakt haug). Sedimenter eller løsmasser, fraktes med isbreer på ulike måter. Særlig det som skyves foran isbreen vil avsettes som en endemorene. I tillegg kan sedimenter transporteres i breelver, altså elver under isbreen, og ende opp foran isbreen. Når isbreen begynner å smelte, vil sedimentenes transport stoppes og sedimentene avsettes. Perioden der isbreen begynner å smelte kalles ofte at isbreen trekker seg tilbake.
Det er flere endemorener i Oslo - området, fordi det har vært skiftende klima. Variasjoner mellom kalde perioder og varme perioder gjør at isbreer periodevis vokser og minker. Hver gang en isbre går fra å vokse til å minke vil en endemorene avsettes. Avstanden mellom endemorener og tykkelsen på endemorener, kan brukes til å vurdere hvor raske eller langvarige disse endringene i klima var i området.
Dersom en isbre vokser eller beveger seg over en tidligere avsatt endemorene, vil også dette materialet skyves videre av isbreen, og bli en del av denne isbreens endemorene et annet sted. Figuren viser endemorener avsatt i Oslo - området, i rekkefølge fra tidligst (1) til senest (5). Man kan tolke dette som at isen har blitt mindre og mindre etter endemorene 1 var avsatt, til tross for kaldere mellomperioder hvor isen har hatt fremstøtt (vekst).
Page updated
Google Sites
Report abuse