JORDENS OPPBYGNING
JORDENS OPPBYGNING
Av jordkloden ser vi i dagliglivet bare landskapet rundt oss, men jordoverflaten er svært liten i forhold til jordens størrelse. Selvom ingen har reist til jordens indre, har vi gjennom forskning dannet oss teorier om hvordan jorden er bygget opp og hvordan det påvirker landskapet rundt oss.
Landskapet rundt oss forteller historien til området gjennom millioner av år. Det er viktig å ha en forståelse for dannelsen av landformer. Dette blant annet for å kunne forstå hvordan og hvorfor naturkatastrofer som skred oppstår, og dermed arbeide for å forhindre det, men også for å forstå hva slags naturressurser som kan være i landskapet. Sistnevnte er særlig nyttig når det kommer til å vurdere hvilke muligheter det er for bærekraftig energiproduksjon, som vannkraft og vindkraft.
KJEMISK OG FYSISK INNDELING
Det er flere ulike måter å presentere jordens oppbygning på, og man skiller ofte på kjemisk og fysisk inndeling. Kjemisk inndeling innebærer at lagene har ulik komposisjon (jordskorpe, mantel, kjerne). Fysisk inndeling innebærer at lagene har ulike fysiske egenskaper, altså at de reagerer på spenninger ulikt (litosfære, astenosfære).
VIKTIGE FORKUNNSKAPER
Magma er smeltet bergmasse under jordskorpen.
Tetthet er masse delt på volum. Noe med høy tetthet synker og noe med lav tetthet stiger.
Temperaturen øker nærmere kjernen, fordi varmen kommer fra kjernen.
Trykket øker nærmere kjernen, fordi det er en funksjon av hvor mye masse som er over punktet.
Figur fra læreboken Geografi av Cappelen Damm
JORDSKORPE
Jordskorpen er det ytterste laget i jordens struktur, og deles inn i kontinentalskorpe og havbunnsskorpe. Jordskorpen som består av fast bergmasse er tynn, kald og kan sprekke opp. Sistnevnte særlig når spenninger i bergmassen utløses raskt, som ved jordskjelv. Havbunnsskorpen har alltid høyere tetthet enn kontinentalskorpen, grunnet komposisjon, og vil derfor i kollisjon synke ned i mantelen under kontinentalskorpen. Jordskorpen er tykkest der det er fjell, og minst tykk der det er midthavsrygger (sprekker) i havbunnsskorpen.
Figur fra Geobilder
MANTEL
Mantelen er laget som opptar størst volum i jordens struktur, og er mellom jordskorpen og jordens kjerne. Den øverste delen består i likhet med jordskorpen av fast bergmasse. Fordi temperaturen øker med dybde i jorden, blir også bergmassen mer bevegelig. Dette betyr ikke at mantelen består av "smeltet stein" (magma), til tross for at dette er en nokså vanlig forenkling. Det kan være lommer, magmakammer, av smeltet bergmasse i mantelen. Mantelen deles inn i øvre mantel og nedre mantel.
KJERNE
Kjernen deles inn i ytre kjerne og indre kjerne. Generelt består kjernen av mer metaller, enn bergmasse. Den ytre kjernen er flytende, grunnet svært høy temperatur. Den indre kjernen er fast, til tross for høy temperatur. Dette er fordi trykket ved denne dybden er så høyt at molekylene ikke kan bevege seg slik de gjør når i flytende form (trykket presser molekylene sammen og forhindrer bevegelse).
LITOSFÆRE OG ASTENOSFÆRE
Litosfæren består av jordskorpen og det ytterste av den øvre mantelen. Laget er fast og kaldt. Litosfæren er delt inn i plater, ofte kalt litosfæreplater.
Astenosfæren er den delen av den øvre mantelen som ikke inngår i litosfæren. Her er temperaturen høyere og materialet mer bevegelig.
igur fra Learnklick
KONVEKSJONSSTRØMMER
Det foregår konveksjonsstrømmer i mantelen, grunnet hvordan varme påvirker tetthet. Masse som er nærmere kjernen blir varmet opp, får større volum og derfor lavere tetthet (massen forblir konstant). Fordi det har oppnådd lavere tetthet vil det stige. Når den varme massen stiger mot jordens overflate, blir den avkjølt, får mindre volum og derfor høyere tetthet (massen forblir konstant). Fordi bergmassen har oppnådd høyere tetthet vil den synke. Over svært lang tid er sirkulære strøminger i mantelmassen.
TEST DIN FORSTÅELSE
Flashcards er en god strategi for å repetere fagstoff og teste egen forståelse. Kortene er organisert slik at hvert spørsmålskort etterfølges av et svarkort med løsningsforslag. Bruk pil til høyre for å gå frem, og pil til venstre for å gå tilbake (pilene fungerer ikke på mobil).
Figur fra EARTHHOW
Indre krefter er oppbyggende krefter. "Jordens oppbygning" er en måte å strukturere delene eller lagene i jorden på. De indre kreftene påvirker landformene vi ser på jordoverflaten, eksempelvis ved å deformere litosfæren slik at vi får fjellkjeder. Indre krefter oppstår fra blant annet strømninger i astenosfæren, som er mulig grunnet varme fra jordens indre. Man må med andre ord forstå jordens oppbygning, for å forstå hvordan indre krefter påvirker landformene på jorden.
REFLEKSJONSOPPGAVER
Knappene tar deg til oppgaver som omhandler tema diskutert i denne artikkelen. Disse oppgavene krever at man undersøker og reflekterer, samt anvender sin kunnskap på nye måter.