DEMOGRAFISK OVERGANGSMODELL
DEMOGRAFISK OVERGANGSMODELL
BEFOLKNINGSUTVIKLING
Den demografiske overgangsmodellen viser hvordan fødselsrate og dødsrate, og derfor naturlig tilvekst, endres med utviklingen i et land. Fase 1 representerer områder med lavest utvikling, og i dag er svært få områder i denne fasen. Modellen ble utviklet til og med fase 4, men mange anser det i dag som nødvendig å definere en fase 5.
Figur fra læreboken Geografi av Cappelen Damm
DEMOGRAFISK OVERGANGSMODELL
Den demografiske overgangsmodellen beskriver befolkningsutvikling sett i sammenheng med utviklingen i området eller landet. Fasene defineres av trender i fødselsrate og dødsrate. Disse fasene kan sees i sammenheng med levekår i landet og dermed økonomisk og sosial utvikling. Flere av de landene som i dag regnes som utviklede land gikk tregt gjennom de ulike fasene, fordi forskning og utvikling skjedde underveis. Blant annet bistand har gjort at utviklingen i land som senere gikk ut av fase 1 kan skje raskere.
Modellen tar ikke høyde for migrasjon, selvom dette kan påvirke befolkningsutviklingen i et land. Eksempelvis opplever en del godt utviklede land stor innvandring, som vil bidra til befolkningsvekst til tross for at fødselsraten er lav. I mindre utviklede land oppleves tidvis stor utvandring, noe som reduserer befolkningsveksten.
FASE 1
Fødselsrate: høy
Dødsrate: høy
Befolkningsvekst: lav
Levekår: dårlige
Dårlige levekår og smittsomme sykdommer, særlig blant yngre dreper mange grunnet manglende hygiene og medisiner. Fødselsraten er høy fordi det er lite familieplanlegging, og barn er en viktig sikkerhet for familiens økonomi. Frykten for at flere av barna dør bidrar til at enda flere fødes.
FASE 2
Fødselsrate: høy
Dødsrate: synkende
Befolkningsvekst: høy
Levekår: bedres
Økonomisk og teknologisk utvikling i landet gir bedre helse- og hygienetiltak (antibiotika, vaksiner, rent drikkevann osv.) slik at dødsraten synker. Fødselsraten forblir stabilt høy, da man fremdeles anser barn som en viktig økonomisk sikkerhet for familien. I tillegg er det kultur og tradisjon å få mange barn. Land som tidlig gikk gjennom fase 2 brukte lang tid, da forskning og utvikling foregikk samtidig. Land som i nyere tid går gjennom fase 2 vil skje raskere på grunn av bistand og den forskningen og utviklingen som allerede er gjort.
FASE 3
Fødselsrate: synkende
Dødsrate: mindre synkende
Befolkningsvekst: mindre
Levekår: bra
Dødsraten synker noe mindre, da de mest effektfulle forbedringene innen helse og sosiale forhold ble innført i fase 2. Uavhengig av slike forhold vil mennesker dø når de når en viss alder, og derfor kan ikke dødsraten stabilt synke. Fødselsraten synker fordi familieplanlegging og utdanning for jenter blir mer viktig. Familiene har større økonomisk trygghet, og barn er dermed ikke en ressurs i like stor grad.
FASE 4
Fødselsrate: lav
Dødsrate: lav
Befolkningsvekst: lav
Levekår: gode
Det blir født relativt mange barn selvom fødselsraten er lav, fordi det er mange i foreldregenerasjonen. Befolkningstallet øker, men befolkningsveksten er lav. Forventet levealder øker som konsekvens av at mange har levd liv med relativt god helse og sosiale forhold. Fødselsraten fortsetter å være lav, grunnet at familieplanlegging og utdanning for jenter er vanlig. I tillegg ser man på barn som en større utgiftspost enn en ressurs.
FASE 5
Fødselsrate: lav
Dødsrate: økende
Befolkningsvekst: negativ
Levekår: gode
Fødselsraten er fremdeles lav, av like grunner som i fase 4. Dødsraten er økende fordi landet opplever en eldrebølge. Eldrebølgen kommer av at det på et tidligere tidspunkt var høy fødselsrate, og disse menneskene nå er blitt eldre. Ettersom det er færre yngre enn eldre, skaper dette et press på velferdsstaten økonomisk. Det er rett og slett færre skattebetalere til å stå sammen om å finansiere dyre velferdsordninger for å ta vare på en aldrende befolkning. Immigrasjon, økt pensjonsalder, økte skatter og effektivisering i velferdsordninger er tiltak som kan gjøres for å dempe konsekvensene en eldrebølge har på velferdsstaten.
Figur fra læreboken Geografi av Cappelen Damm
OVERBEFOLKNING OG FASE 5
Fasene i den demografiske overgangsmodellen viser at når levekårene øker reduseres både fødselsraten og dødsraten i landet. I flere land synker befolkningsveksten, noe som innebærer at befolkningstallet øker mindre enn det gjorde før. Så lenge befolkningsveksten er positiv, vil befolkningstallet i landet uansett øke fordi fødselsraten er høyere enn dødsraten. Noen mener at jorden er overbefolket og at et viktig tiltak for bærekraftighet er å redusere antallet mennesker på jorden. Dette er knyttet til ressursknapphet og fotavtrykket vi som mennesker etterlater.
Likevel er en del land på vei inn i fase 5 som innebærer negativ befolkningsvekst. Synkende befolkningsvekst kan komme av lav fødselsrate og høy dødsrate, samt høy emigrasjon (utflytting). Fase 5 er en god nyhet for de som er bekymret for overbefolkning, men er ikke helt uproblematisk for landet. Eksempelvis er det viktig for Norge å ha mennesker i arbeidsalder, slik at landet får inntekter nok til å drifte velferdsstaten. I land med en eldrebølge vil enten de i arbeidsalder måtte skatte mer eller arbeide lenger for å kunne opprettholde systemet. Dersom fødselsraten er lav, kan immigrasjon være en måte å løse utfordringen på. Dette selvsagt kun dersom de som flytter til landet kan arbeide.