LANDFORMER DANNET AV ELV
Embedded Files
For å forstå hvordan landformer blir dannet av elv, bør man ha kunnskaper om transport og avsetning av sedimenter samt erosjon og forvitring. I tillegg kan det være lurt å friske opp kartkunnskaper, særlig for topografiske kart.
Elver kan både erodere et landskap og avsette sedimenter, altså danne erosjonsformer og avsetningsformer. Erosjonsformer er ofte enklere å oppdage i naturen, da de som regel er tydelige utgravninger i forhold til resten av terrenget.
Erosjonskraften til en elv avhenger av hastigheten på elven. Dette er fordi høyere hastighet gir høyere transportkapasitet, og fler og større sedimenter i strømningen samt høyere hastighet utfører større krefter på berggrunnen. Når hastigheten blir lav slik som i slakere terreng, vil elvens erosjonskraft avta og elven vil til slutt avsette sedimenter i stedefor å transportere de.
MEANDRERENDE ELV
I bredere dalbunner eller på sletter ser man ofte at elveløpet blir svingete. En slik sving kalles et meander, og en svingete elv er en meandrerende elv. Elven begynner å svinge som konsekvens av erosjon og avsetning. Vann vil alltid bevege seg den veien med minst forhindringer, slik som avsatte sedimenter, og endrer derfor elveløpet slik at det er mest effektivt.
En meandrerende elv vil også endre elveløp med tiden. I yttersvingen av et meander er hastigheten til vannet høyere enn i innersvingen. Det er fordi massen skal rundt svingen på lik tid, og strekningen i yttersvingen er lenger enn i innersvingen. Dette gjør at elven eroderer i yttersvingen og avsetter sedimenter i innersvingen.
Et meander er en konsekvens av både erosjon og avsetning, og kan derfor ikke klassifiseres som enten en erosjonsform eller en avsetningsform.
TRANSPORT AV SEDIMENTER I ELV
Det krever mer energi å transportere sedimenter med høyere tetthet. Konsekvensen er en sortering av sedimenter i elven, samt at elver med høyere energi kan transportere mer og tyngre sedimenter.
Bunntransport
Tyngre sedimenter transporteres langs bunnen av elven, ofte i rykk og napp.Slamtransport
Lettere sedimenter er suspendert (flytende) i vannet, og transporten foregår mer jevnt.Elv med høy hastighet
Har større transportkapasitet og kan transportere flere og tyngre sedimenter. En elv har høyere hastighet dersom terrenget er brattere eller ved høy vannstand, som ved smelteperioder eller kraftig nedbør.Elv med lav hastighet
Har lavere transportkapasitet og transporterer færre og lettere sedimenter. En elv har lavere hastighet der terrenget er slakere eller der elven går inn i relativt stillestående vann, som en stor innsjø eller hav.
EROSJONSKRAFTEN TIL EN ELV
Erosjonskraften til en elv avhenger av transportkapasiteten. Desto mer og tyngre sedimenter som transporteres, jo høyere erosjonskraft. Dette er fordi det da er mer krefter som utføres på berggrunnen, slik at nedbrytningen er mer effektiv.
Tyngre sedimenter
Bevegelse langs elvebunnen i rykk og napp. Sliper berggrunnen ved å ripe opp og pusse bort små sedimenter. Elvebunnen er sjeldent glatt men har små ujevnheter, slik at noen steder er høyere enn andre. Dersom tyngre sedimenter får et kraftigere framstøt og slår inn i slike ujevnheter, kan det slås løs større biter av berggrunnen.Middels tunge sedimenter
Hopper langs elvebunnen. Kollisjon med berggrunnen eller hverandre, gjør at større eller mindre sedimenter kan slås løs.Lettere sedimenter
Suspendert i vannet. Kollisjon med hverandre eller berggrunnen, gjør at små partikler løsner.
AVSETNING AV SEDIMENTER I ELV
Avsetning innebærer at sedimentenes transport opphører. Dette skjer når sedimentets tyngde overgår energien til elven. Når elven møter slakere terreng eller relativt stillestående vann, avtar hastigheten og transportkapasiteten til elven gradvis. Sedimenter vil da avsettes sortert etter størrelse.
Det krever mye energi å holde større sedimenter i bevegelse, og derfor vil de avsettes først når energien til elven avtar. Det krever lite energi å holde små sedimenter, som leirpartikler, suspendert og derfor avsettes de sent. Avsetningsformer av elv har derfor sorterte sedimenter, fra størst ved elvemunningen til minst lengst fra.
ELVEDELTA OG ELVEVIFTE
En elvedelta og elvevifte dannes ved at elven avsetter sedimenter når hastigheten avtar. En elvedelta dannes når en elv går ut i relativt stillestående vann, som havet, en innsjø eller en større elv. En elvevifte dannes når en elv går ut i slakere terreng, som en stor dal eller en slette.
Når hastigheten til elven avtar, som når elven går ut i relativt stillestående vann eller i flatere terreng, reduseres transportkapasiteten. Dette betyr at elvens energi blir lavere og lavere. Når tyngden til et sediment overgår elvens energi, eller transportkapasitet, vil det avsettes. Elvedeltaer og elvevifter har sorterte avsetninger, fra størst sedimenter ved elvemunningen til minst lenger ut fra elvemunningen.
Avsetningsformene ser relativt like ut. De har en trekantet form kalt vifteform. Vifteform innebærer at den er smal ved elvemunningen, for så å breie seg ut. Elven forgreiner seg gjennom landformen, altså er splittet opp i flere mindre elveløp.
Elven avsetter sedimenter i eget elveløp, noe som skaper hindringer for vannet. Når motstanden blir for stor, finner vannet et mer effektivt løp. Dette kan resultere i at elven forgreiner seg i flere og mindre elver. Prosessen skjer regelmessig i en elvedelta og elvevifte, fordi det stadig avsettes sedimenter i elveløpene. Høy vannstand, som ved smelteperioder eller kraftig nedbør, er med på å påvirke forgreiningen.
Det er forgreininger som gjør at avsetningsformen blir vifteformet. Dette fordi det på sikt vil føre til en spredning av avsetninger, ut fra det originale elveløpet og elvemunningen.
Elvedelta og elvevifte eksisterer i Norge, men er sjeldent særlig store. Dette er fordi landet er preget av bratt terreng, og har færre store områder slik som på bildene.
KROKSJØ
En kroksjø (engelsk: "oxbow lake") er en landform som dannes som konsekvens av erosjon og avsetning i en meandrerende elv. Et viktig prinsipp er at vann alltid vil strømme der det er minst hindringer, som avsatte sedimenter, altså i det mest effektive elveløpet. Dette gjør at en meandrende elv over tid endrer elveløp.
I et meander foregår det erosjon i yttersvinger og avsetning i innersvinger. Dette gjør at meandre kan endre posisjon og form. Erosjon kan føre to meandre nærmere hverandre, slik at vannet kan få en kortere strekning enn tidligere. Dette etterlater en liten innsjø, en kroksjø.
Kroksjøen forblir kun en kroksjø, så lenge den har tilførsel av vann. Dette kan eksempelvis være ved kraftig nedbør eller grunnvann. Typisk vil en kroksjø etter tid tørke inn og vegetasjon vil ta over. Det kan likevel være synlig i naturen eller på satelittbilder at det har vært en kroksjø der, fordi det er forskjell i vegetasjon (type, alder og fordeling).
Figur fra Brine Leas School
ELVESLETTE
En elveslette (engelsk: "floodplain") er en avsetningsform som dannes over lang tid. De dannes i flatere terreng, derav "slette", når en meandrerende elv avsetter sedimenter over et større område.
Avsetningene foregår over et større område, hovedsakelig av to grunner.
I et meander avsettes sedimenter i innersvinger. Når elveløpet endrer posisjon vil området hvor avsetning skjer endres. Etter svært lang tid, vil den meandrerende elven ha beveget seg frem og tilbake over området. Med andre ord er avsetninger i innersvinger gjort over et større område, nettopp fordi innersvingen har endret posisjon.
I perioder med flom, altså at vannstanden går utenfor det vanlige elveløpet, vil sedimenter avsettes utenfor elveløpet. Dette er fordi vannet som går ut av elveløpet transporterer sedimenter. Rett ved sidene av elven vil større sedimenter avsettes i voller, altså langstrakte hauger (engelsk: "levee"). De avsettes først fordi de er tyngst, og dermed krever mest energi for å transporteres. Gradvis mister vannet energien, og det avsettes mindre og mindre sedimenter lenger fra elveløpet. Avhengig av utstrekningen på flommen, kan avsetninger gjøres i et stort område utenfor elveløpet.
Dannelsen av elvesletter skjer over svært lang tid, og det krever mange perioder med flom slik at tilstrekkelig mengde sedimenter avsettes utenfor originalt elveløp. Et tverrsnitt av en godt etablert elveslette, gir innsikt i områdets historie. Blant annet om hvor elven har beveget seg og når, samt varighet og avstand mellom flomperioder.
Elvesletter utgjør ofte næringsrikt jordsmonn og er derfor viktig for jordbruk, og der elvesletter ikke er dyrket utgjør det viktige økosystem. De fleste elvesletter i Norge er dyrket eller bebygd. Det gjør at periodevis flom skaper utfordringer. Noen steder forhindres skader fra flom ved å bygge voller rundt elven, slik at vannstanden i elven kan være høyere. Dette kan dog medføre kraftigere flom lenger ned i elveløpet der ikke slike tiltak er gjort, og derfor kan det fyre opp under interessekonflikter.
V - DAL
Erosjonsformen er en dal med et V - formet tverrsnitt. Dalbunnen er sjeldent bredere enn elven som renner der, og dalsidene er bratte og skrånende.
En elv eroderer, slik at berggrunnen brytes ned og sedimenter fraktes bort. Elven eroderer kun der vannet er i kontakt med berggrunnen. Elven er langstrakt og som regel relativt smal, noe som etterlater en langstrakt og relativt smal erosjonsform. Tar man kun elveerosjon i betraktning blir dalsidene rette og parallelle, og da kalles erosjonsformen en canyon eller et elvejgel.
Når bergmasse lenger opp i dalsidene eksponeres for ytre krefter tilrettelegger det for videre erosjon og forvitring. I tillegg er massen mellom dalsidene fjernet, noe som reduserer trykket på bergmassen. Se for deg at du lener deg inntil en vegg og veggen fjernes, hva vil da skje? Sammen kan dette danne løsmasser og forårsake skred.
Skredmaterialet avsettes i dalsidene enten når terrenget er såpass slakt at hastigheten er kraftig redusert, eller dersom et sediment kolliderer i et større sediment som tidligere er avsatt. Sistnevnte innebærer at sedimentet som kolliderer i det tidligere avsatte, ikke har nok energi til å forflytte sedimentet som ligger der, og derfor avsettes. Løsmasser som eventuelt beveger seg ned i elven, vil transporteres bort dersom transportkapasiteten er stor nok.
Løsmasser beveger seg nedover dalsiden og avsettes, og gir skrånede dalsider. Sistnevnte er det som gjør at dalen får et V - formet tverrsnitt. Skredmaterialet gir ofte godt grunnlag for vegetasjon, grunnet at røtter har steder å vokse og å gripe fast.
TEST DIN FORSTÅELSE
Flashcards er en god strategi for å repetere fagstoff og teste egen forståelse. Kortene er organisert slik at hvert spørsmålskort etterfølges av et svarkort med løsningsforslag. Bruk pil til høyre for å gå frem, og pil til venstre for å gå tilbake (pilene fungerer ikke på mobil).
Figur fra Landanalyser
SPØRSMÅL OG SVAR
Hva betyr det at en V - dal har et V - formet tverrsnitt og hvorfor har dalen det?
SPØRSMÅL OG SVAR
Hva betyr det at en V - dal har et V - formet tverrsnitt og hvorfor har dalen det?
Det betyr at dalbunnen er svært smal, og sjeldent bredere enn elven som renner i dalbunnen, og at dalsidene er bratte men skrånende.
Dalsidene består av løsmasser, og er ofte godt grogrunnlag for vegetasjon. Dette er en konsekvens av forvitring og skred. Lenger opp i dalsidene blir bergmassen nedbrutt ved hjelp av ytre krefter, og ofte forvitring. Dette danner løsmasser. Når tyngdekraftens påvirkning på løsmassene overgår de kreftene som holder løsmassene på plass, utløses skred. Da beveger løsmassene seg nedover dalsiden og avsettes når hastigheten avtar, eksempelvis når en stein kolliderer i en større stein som allerede er avsatt. Dette er en prosess som foregår kontinuerlig.
Eventuelle sedimenter som lander i elven transporteres bort fra området, gitt at massen til sedimentet ikke overgår elvens transportkapasitet. Resten av løsmassene blir liggende igjen oppover dalsiden, og gjør at dalsidene er skrånende og at dalen er en V - dal og ikke en canyon/elvegjel.
REFLEKSJONSOPPGAVER
Knappene tar deg til oppgaver som omhandler tema diskutert i denne artikkelen. Disse oppgavene krever at man undersøker og reflekterer, samt anvender sin kunnskap på nye måter.
Page updated
Google Sites
Report abuse