En konvergent plategrense er der to plater kolliderer. Dette kan skje mellom to kontinentalplater, to havbunnsplater eller mellom en av hver. Konsekvensen er landformer som fjellkjeder og dyphavsgroper. For å forstå konvergent platebevegelse, bør man ha kunnskap om jordens oppbygning og platetektonikk.

HVILKEN PLATE SUBDUSERER?

Subduksjon innebærer at en plate presses ned i mantelen litt under den kolliderende platen. Det er alltid platen med høyest tetthet som subduserer. Platen vil varmes opp, noe smelter, og deler detter av. Med andre ord blir platen som subduserer ødelagt.

Av havbunnsplate og kontinentalplate er det alltid havbunnsplaten som har høyest tetthet og subduserer. Når to havbunnsplater kolliderer, er det som regel den som er eldst og derfor kaldest som har høyest tetthet og subduserer.

I en konvergent plategrense med to kontinentalplater, er begge såpass lette at lite subduksjon finner sted.

FJELLKJEDEFOLDING

Fjellkjedefolding er samlebetegnelsen på de prosessene som finner sted når en fjellkjede dannes. Fjellkjedefolding forårsakes av konvergent platebevegelse.

Kort fortalt er prosessene at to plater presses sammen ved plategrensen. Det enorme trykket som påføres bergmassen gjør at skorpen foldes (brettes) sammen, i tillegg til at noe av skorpen kan skrapes av og skyves over kolliderende plate. Prosessen tar svært lang tid.

DYPHAVSGROP

En dyphavsgrop (eng. "oceanic trench") er en smal og dyp fordypning på havbunnen. Man kan tenke seg at den ser ut som en dyp, lang og smal dal.

Dyphavsgroper blir dannet ved subduksjonssoner, altså ved konvergente plategrenser. Landformen oppstår ved at to plater kolliderer, og den med høyest tetthet subduserer (går ned) under den andre. Friksjonen mellom platene gjør også at ytterkanten av den andre platen avbøyes litt.

Det dypeste stedet på jorden, som ikke er menneskelaget, er dyphavsgropen Marianegropen.