VÆR OG KLIMA
Embedded Files
Vær er det du møter når du går ut av døren; er det regn, tørt, sol, kaldt, eller tåke? Klima er været vi forventer en tid på året et sted, og er basert på gjennomsnittsvær over mange år. Dette betyr at det kan være store avvik i været opplevd nå, og det klimadiagrammer viser. Vær former landskapet fordi det inngår i ytre krefter, påvirker blantannet bosetning, økosystem og matproduksjon. Dette blir i dag påvirket av klimaendringer, og mennesker står overfor store omstillinger.
Basert på nedbør- og temperaturforhold deles verden inn i klimasoner. Klima påvirkes av beliggenhet nord/sør, sirkulasjon av hav og luft samt høyde over havet. Breddegrad (engelsk: "latitude") beskriver beliggenhet nord/sør, hvor ekvator er 0 grader og breddegradene øker mot polene på 90 grader. Klima er ofte lik langs breddegrader. Mange værmønstre er like på den nordlige halvkulen (nord for ekvator) og den sørlige (sør for ekvator). Den viktigste forskjellen, er at det er sommer i nord midt på året når det er vinter i sør og omvendt.
Meteorologisk institutt har en podcast om vær og klima, Værfast. Man kan se live oppdateringer av prognoser av været på Ventusky.
SIRKULASJON BASERT PÅ TETTHET
Tetthet er masse delt på volum.
Varm luft har lavere tetthet.
Molekylene har mer energi og beveger seg mer, slik at de opptar et større volum. Massen er konstant.Kald luft har høyere tetthet.
Molekylene har mindre energi og beveger seg mindre, slik at de opptar et mindre volum. Massen er konstant.Varmt vann har lavere tetthet.
Molekylene har mer energi og beveger seg mer, slik at de opptar et større volum. Massen er konstant.Kaldt vann har høyere tetthet.
Molekylene har mindre energi og beveger seg mindre, slik at de opptar et mindre volum. Massen er konstant.
Det meste i naturen sorteres etter tetthet. Det med høyere tetthet synker og det med lavere tetthet stiger. Det blir en gradering fra høyest tetthet nederst, til lavest tetthet øverst. I naturen gjør energi fra solen, altså solinnstråling at luft og vann varmes opp. Der oppvarmingen er sterkere får luft og vann lavere tetthet og stiger, og der oppvarmingen er svakere får luft og vann høyere tetthet og synker.
LUFTTRYKK OG VIND
Lufttrykk er trykket luften utfører på jordoverflaten, og er knyttet til "hvor mye" luft det er et sted. Der det er høytrykk (H) synker avkjølt luft ned mot jordoverflaten, og danner et overskudd av luft. Der det er lavtrykk (L) stiger oppvarmet luft opp fra jordoverflaten, og danner et underskudd av luft. Avkjølt luft synker grunnet høyere tetthet, og oppvarmet luft stiger grunnet lavere tetthet.
Der det er høytrykk er det som regel tørt vær, og der det er lavtrykk er det ofte nedbør. Vind er bevegelse av luftmasser langs jordoverflaten fra et område med høytrykk til et område med lavtrykk. Desto større trykkforskjellen er, jo sterkere er vinden. Vind får navn etter hvor den kommer fra, som Vestavinden som går mot Norge fra vest.
TEMPERATUR
Temperatur er en viktig faktor i beskrivelse av klima og klimaendringer, og gir mange land distinkte sesonger i løpet av et år. Det er generelt lavere temperatur lenger nord og sør, samt høyere over havet. Årsaken til at det er kaldere lenger fra ekvator, er at solinnstrålingen er mindre effektiv (se termal ekvator).
Det tar kortere tid for at jordoverflaten varmes opp enn havet. Dette skyldes at oppvarmingen kun krever at jordoverflaten varmes opp. I motsetning, går solstrålene et par meter ned i vann, slik at et mye større volum må varmes opp. I tillegg er det strømninger i vannet, som medfører utskiftning av vannet. Det betyr at mye mer energi fra solen kreves for at havet skal varmes opp. Til gjengjeld, holder havet mye bedre på varmen enn bakken. Dette er fordi havet har mer lagret energi, altså varme, som må avgis for at temperaturen skal gå ned.
KLIMASONER I VERDEN
Figuren viser en forenklet versjon av klimasoneinndelingen. Legg merke til at klimasoner omtrentlig danner bånd rundt jorden og at det er likheter nord og sør for ekvator.
Norge har polart (arktisk) klima og temperert klima. Sistnevnte samsvarer ikke med den nordlige beliggenheten, men skyldes Vestavinden og den nordatlantiske havstrømmen, en avstikker fra Golfstrømmen. Vestavinden drar med seg varmt overflatevann fra Mexicogulfen, som til gjengjeld avgir varme og fuktighet til luften. Dette gjør at luften som treffer Norges vestkyst er varmere enn den nordlige posisjonen tilsier. Konsekvensen er at Norge har temperert klima, til tross for nordlig beliggenhet. I tillegg gjør den fuktige luften at vestkysten av Norge opplever mye nedbør.
Ved ekvator er det tropisk klima, uten tydelige sesonger og med jevnt mye nedbør. Nord og sør for tropisk klima er det tørt klima, og det er her de største ørkenene i verden finnes. Temperert klima kjennetegnes av tydelige sesonger og generelt mye nedbør på vestkysten av kontinentene. Polart klima innebærer lave temperaturer hele året og lite nedbør.
Figur fra læreboken Geografi av Cappelen Damm
TERMAL EKVATOR
Effektiviteten av solens oppvarming på jorden, avhenger hvordan solstrålene sprer seg når de treffer jordoverflaten. Grunnet jordens helning, vil solstrålene treffe mer vinkelrett i områdene ved ekvator enn ved polene. Dette gjør at solstrålene, altså energien, spres over et større areal ved polene, og at oppvarmingen derfor ikke blir like effektiv.
Termal ekvator eller ITCZ (Intertropical Convergence Zone), er området på jorden der oppvarmingen er mest effektiv. Sonen forflytter seg i løpet av året, grunnet jordens rotasjon. Konsekvensen er sesonger med mer og mindre sol. Termal ekvator beveger seg lenger nord mot midten av året, altså når vi har sommer, og lenger sør mot slutten av året. Dette gjør at sesongene på den nordlige og sørlige halvkulen er omvendt; Australia har sommer når Norge har vinter og vinter når Norge har sommer.
Termal ekvator påvirker klimasonene direkte, fordi sonen er der det er tropisk klima. Fordi området flytter på seg, er det en forskyvning av klimasonene litt nordover og litt sørover i løpet av året. Dette gjør at overgangene mellom klimasonene er mer flytende, enn statiske. Eksempelvis vil noen av områdene med generelt tørt klima, oppleve en regnsesong.
Figur fra læreboken Geografi av Cappelen Damm
Figur fra læreboken Terra Nova av Aschehoug
REFLEKSJONSSPØRSMÅL
Diagrammet viser sirkulasjon i atmosfæren, altså sirkulasjon av luft. Det er fra nordpolen (90 grader), via ekvator (0 grader) og til sørpolen (90 grader). Pilene viser retningen luften beveger seg. Systemet forflytter seg i løpet av året avhengig av punktet der solen står mest vinkelrett på jordoverflaten, altså termal ekvator. Beskriv diagrammet, ut i fra lufttrykk, tetthet, vind og forventet vær.
REFLEKSJONSSPØRSMÅL
Diagrammet viser sirkulasjon i atmosfæren, altså sirkulasjon av luft. Det er fra nordpolen (90 grader), via ekvator (0 grader) og til sørpolen (90 grader). Pilene viser retningen luften beveger seg. Systemet forflytter seg i løpet av året avhengig av punktet der solen står mest vinkelrett på jordoverflaten, altså termal ekvator. Beskriv diagrammet, ut i fra lufttrykk, tetthet, vind og forventet vær.
De blå pilene representerer avkjølt luft som synker grunnet høyere tetthet. Der de synker til, omtrent 30 og 90 grader nord og sør, dannes høytrykk fordi det blir overskudd av luft. Overskuddsluften beveger seg langs jordoverflaten som vind, og går mot lavtrykksområder.
De røde pilene representerer oppvarmet luft som stiger grunnet lavere tetthet. Områdene luften stiger fra, omtrent 0 og 60 grader nord og sør, får lavtrykk grunnet underskudd av luft.
Lavtrykksområdene (0 og 60 grader) opplever nedbør, men høytrykksområdene (30 og 90 grader) opplever tørt klima. Sistnevnte, er fordi luften som synker der kommer fra et lavtrykksområde, hvor det meste av fuktighet har falt som nedbør. Luften er altså i utgangspunktet tørrere når den begynner å synke. I tillegg varmes luften opp nærmere jordoverflaten, slik at eventuelle vanndråper blir til vanndamp.
Området ved ekvator der de røde pilene går opp, er der termal ekvator er. Det er altså stedet med mest effektiv oppvarming fra solen, grunnet mest direkte solinnstråling. Når det er sommer på den nordlige halvkulen, er jorden rotert slik at dette området er lenger nord. Dette samsvarer med at det er lengre dager, altså sol større deler av dagen, om sommeren. Når det er vinter på den nordlige halvkulen, er jorden rotert slik at dette området er lenger sør. Dette samsvarer med at det er kortere dag om vinteren.
REFLEKSJONSSPØRSMÅL
Diagrammet er et klimadiagram for Oslo. Det viser nedbør og temperatur gjennom året, basert på et gjennomsnitt over lenger tid. Hvilken informasjon gir diagrammet om Oslo?
REFLEKSJONSSPØRSMÅL
Diagrammet er et klimadiagram for Oslo. Det viser nedbør og temperatur gjennom året, basert på et gjennomsnitt over lenger tid. Hvilken informasjon gir diagrammet om Oslo?
Diagrammet tar utgangspunkt i en høyde over havet på 22 m. Normalt tilsier det beliggenhet ved kysten, slik som Oslo ligger ved Oslofjorden. Likevel, er det ikke en definitiv pekepinn på at stedet er ved kysten. Dette da lav høyde også kan være et lavtliggende område i innlandet, som i en dyp dal.
Den røde streken viser temperatur, og viser at Oslo opplever tydelige sesonger. Det er relativt kalde vintre og relativ varm sommer. Gjennomsnittstemperaturen er 5.9C.
De blå kolonnene viser nedbør. Det er nedbør alle måneder i året, men minst sent på vinteren og mest på sensommeren. Totalt forventes det 1010 mm nedbør i løpet av et år.
Dataene i et klimadiagram er basert på gjennomsnitt over en lang periode. Derfor kan det være at du opplever at det avviker fra været dette året.
Page updated
Google Sites
Report abuse