KLIMAENDRINGER
Embedded Files
Til forskjell fra vær, er klima det været vi forventer ett sted, tatt i betraktning hvilken tid på året det er og statistikk. Endringer i klima kan utgjøre fare for økosystem, helse og verdier. Eksempelvis kan forurenset luft være helseskadelig, økte temperaturer gjøre at sykdommer som malaria kan spre seg nordover, bebyggelse og infrastruktur kan ødelegges i ekstremvær, lange tørkeperioder kan true matproduksjon, og hetebølger øker dødeligheten. Et av bærekraftsmålene til FN er å stoppe klimaendringene, nettopp fordi klimaendringer og økt ekstremvær er en fare for liv og verdier.
Det er viktig å huske at jorden historisk sett har gjennomgått store klimaendringer. Eksempelvis har områder hatt skiftende klima grunnet platetektonikk, da et områdes lokasjon på jorden og i forhold til solen har endret seg. Det som særlig er utfordringen ved klimaendringene vi ser nå, er at endringene skjer svært mye raskere enn før.
Sammenligner man værdata med tidligere år, er det en tydelig økning i temperatur og ekstremvær flere steder på jorden. I tillegg vet vi at økt mengde klimagasser i atmosfæren forsterker drivhuseffekten, og at klimagassutslippene har økt siden den industrielle revolusjonen. Selvom ikke alle er enige, er det grunn til å tro at global oppvarming og klimaendringer er forsterket av menneskelig aktivitet.
Det er vanskelig å fastslå nøyaktig hvordan klima vil være fremover, fordi dette avhenger av hvor mye temperaturen øker. De fleste virker å være enige om at det vil bli mer ekstremt; tørre områder blir tørrere, våte blir våtere, samt hyppighet av ekstremvær og naturkatastrofer øker. Dette utgjør direkte risiko for liv og verdier. Eksempelvis ved farlige hendelser som skred og orkaner, men også fordi det utgjør en fare for matproduksjon og tilgang på rent drikkevann. Fordeling av livsviktige ressurser har allerede og vil fortsette å utløse interessekonflikter i verden.
TILBAKEKOBLINGSMEKANISMER
Tilbakekoblingsmekanismer er når konsekvensen av endring, forsterker eller demper endringen.
EKSEMPLER PÅ POSITIVE TILBAKEKOBLINGER (FORSTERKENDE PROSESS)
Økt temperatur medfører mer fordampning. Vanndamp er en klimagass, så økt mengde vanndamp i atmosfæren fører til mer oppvarming. Temperaturen øker ytterligere.
Økt temperatur gjør at is og snø smelter. Land og hav absorberer (tar til seg) mer solstråling, altså varme, enn is og snø. Temperaturen øker ytterligere.
I tørre områder kan økt temperatur forårsake skogbrann. Skogbrann frigjør lagret karbon til atmosfæren, og reduserer skogsareal som ellers ville tatt opp karbondioksid gjennom fotosyntese. Dette forsterker drivhuseffekten, og temperaturen øker ytterligere.
EKSEMPLER PÅ NEGATIVE TILBAKEKOBLINGER (DEMPENDE PROSESS)
Økt temperatur gir mer fordampning, og derfor mer skyer. Skyer nærmere jordoverflaten reflekterer solinnstråling. Dette demper temperaturøkningen.
Økt temperatur kan medføre vekst av skogsområder, i områder der det tidligere var ugunstig klima. Planter tar opp karbondioksid gjennom fotosyntesen, og reduserer derfor utslippet til atmosfæren. Dette demper temperaturøkningen.
SMELTE AV IS OG SNØ
Det følger flere konsekvenser ved økt smelte av is og snø om sommeren. Blant annet forsterket oppvarming, havnivåstigning, trusler mot ressursgrunnlag, samt for dyre- og planteliv som har tilpasset seg områder med snø og is. Eksempelvis gjør varmere klima og smelte av snø og is at floraen (plantene) i områder endres, i tillegg til at sykdommer og parasitter som ikke tidligere har vært i området kan komme dit.
Hvite områder på jorden, som der dekket av is og snø, reflekterer mer av solstrålingen enn mørke hav og landområder. Dette heter albedoeffekten, og områder med høyere albedo (lyse områder) bidrar til å begrense temperaturøkning. Når temperaturen øker og snø og is smelter, vil jorden absorbere mer av solinnstrålingen (mørke områder), og temperaturen øker enda mer. Dette representerer en positiv tilbakekoblingsmekanisme.
Noen steder i verden brukes smeltevann fra isbreer som rent drikkevann og til jordbruk. Dersom isbreer smelter helt, og lite snø faller om vinteren, vil dette true vannforsyningen.
Smeltevann er noen steder en viktig ressurs brukt til vannkraft, altså som en fornybar energikilde. Dette er i seg selv bærekraftig, og store smeltemengder vil ofte være gunstig. Om isbreen smelter tilnærmet fullstendig eller det faller vesentlig mindre snø om vinteren, vil dette true kontinuiteten i energiproduksjonen.
Smelting av is og snø i Arktis vil direkte påvirke dypvannsdannelsen i området. Dette grunnet oppvarming av overflatevann og økt tilførsel av ferskvann (mindre saltinnhold i vannet totalt). I følge norsk polarinstitutt, skjer oppvarmingen i Arktis dobbelt så fort som det globale gjennomsnittet. Dette er på grunn av albedoeffekten, og vil påvirke den globale temperaturstigningen.
Smelte av innlandsis som på Grønland og Antarktis, bidrar til havnivåstigning. Når isen trekker seg tilbake fra kysten, eksponeres bergmasse for flere ytre krefter. Dette muliggjør for kraftigere erosjon fra bølger, nedbør og vind og kan forårsake skred.
ENDRINGER I HAVET
De fleste er kjent med at havnivået stiger, og at dette er grunnet smelte av innlandsis og snø. En annen svært viktig årsak, er at vannets volum øker når temperaturen i havet stiger. Oppvarming av havet skjer for det meste i overflatevannet, og er en konsekvens av økt global temperatur. At havet kan ta opp varme, har faktisk vært en dempende faktor for økning i lufttemperaturen. Fordi Norge fremdeles gjennomgår landheving, vil ikke havnivåstigning få enorme konsekvenser. Andre steder i verden, vil derimot bli ubeboelig grunnet oversvømmelse. Temperaturendring i havet er mye tregere enn på land, og en eventuell reversering av økt havtemperatur vil ta svært lang tid.
I tillegg til å oppta varme fra atmosfæren, tar havet opp karbondioksid. Dette har også vært med på å dempe klimagassutslippene til atmosfæren, men har på den andre siden ført til havforsuring. Dette reduserer tilgangen på stoffer som er nødvendig for oppbygging av skjell og skjelett, og utgjør derfor en trussel for eksempelvis noen arter av plankton, kråkeboller og koraller. Havets evne til å ta opp karbondioksid svekkes når temperaturen i havet øker. Dette er positivt for havet i forhold til forsuring, men er negativt fordi det vil medføre økt klimagassutslipp til atmosfæren.
Evnen til vannet å holde på oksygen reduseres når temperaturen øker. I tillegg fordeles ikke oksygenet like godt nedover i vannlagene. Dette er skadelig for dyre- og planteliv i havet, og kan derfor også svekke mattilgangen til dyr og mennesker.
Endringer i de marine økosystemene gjør at ressursgrunnlag endres. Eksempelvis har noen fiskearter forflyttet seg lenger nord og til dypere vann, altså der temperaturen er mer slik de er tilpasset til fra før. Av de dyrene som har is i Arktis som leveområde, har bestanden gått ned sammenfallende med at isen minker. Når dyr migrerer inn i områder de tidligere ikke har vært i, utgjør de en trussel for næringskjeden da kampen om ressursgrunnlaget øker.
Varmere overflatevann og havnivåstigning kan bidra til at tropiske stormer øker i intensitet. Dette er fordi slike lavtrykk får energi fra varm og fuktig luft, og varmere overflatevann vil medføre mer fordampning. Sterkere ekstremvær, vil kunne utgjøre større skade på liv og verdier, dersom stormen treffer land.
ENDRINGER I KLIMASONER
Verden deles inn i klimasoner, basert på temperatur og nedbørsmengder. Når klimaendringer medfører endring i disse faktorene vil klimasonene endres. Det er umulig å forutse nøyaktig når og hvordan klimasonene vil endres, men noen endringer har man allerede målt og andre kan man anta vil skje.
Global oppvarming gjør at klimasonene forskyves nordover på den nordlige halvkulen. Dette medfører et behov for forflytning eller tilpasning av plante- og dyreliv. Slike endringer kan legge press på etablert næringskjede. Dette blant annet fordi arter som migrerer nordover øker konkurransen om ressursene, og rovdyr som migrerer kan utgjøre en direkte trussel overfor andre dyr.
Når temperaturen øker vil mer vann fordampe og luften kan holde på mer fuktighet. Dette resulterer i kraftigere nedbør. I tillegg vil hetebølger medføre perioder med tørke. Generelt sier man at våte klima vil bli enda våtere, og tørre klima vil bli enda tørrere.
Figur fra EEA
INTERRESSEKONFLIKTER
En interessekonflikt, er en konflikt der ulike parter har ulike interesser. Klimaendringer skaper og vil fortsette å skape, alvorlige interessekonflikter i verden.
Klimaendringer medfører blant annet tørke og ekstremnedbør, noe som truer avlinger og derfor matproduksjon. I tillegg truer smelte og flom tilgang på rent drikkevann, smelte fordi det minsker vannkilden og flom fordi det kan medfører forurensning av drikkevann. I dag importerer Norge mye mat fra land med bedre klima for matproduksjon, men i fremtiden vil mest sannsynlig vekstsesongen i Norge øke. Greier vi å håndtere utfordringer særlig ved flom, kan matproduksjonen i Norge bli større med klimaendringene. Områdene som i dag produserer mye mat, vil derimot oppleve klimaendringer som er ødeleggende for jordbruket. Ikke bare blir landene mindre selvforsynt, mennesker vil miste arbeidsplassen og landet mister potensielle inntekter gjennom skatt. Mat og drikke er essensielt for liv på jorden, og når ressursene blir knappere vil konflikt kunne utløses. Hvordan skal maten og det rene vannet fordeles?
Når isen smelter i Arktis, vil det åpne for raskere ruter mellom Europa og Asia. Dette er kostbesparende for firma som driver med skipstrafikk, men vil gi lokale utslipp i Arktis og kan være skadelig for økosystemer. Hva er viktigst, kortest reisevei og derfor lavere kostnader eller livet i Arktis?
Når isen smelter i Arktis vil det muliggjøre utvinning av petroleum (olje og gass). Dette vil gi involverte land, som Norge, store økonomiske gevinster. Samtidig vet vi at utslipp av klimagasser fra bruk av eksempelvis bensin, er med på å forsterke klimaendringene. Hva er viktigst, økonomisk vinning eller klima?
Fattigere områder er ofte mindre rustet mot naturkatastrofer og ekstremvær, som ekstremnedbør eller kraftig vind. De har ofte dårligere muligheter til å varsle og sikre befolkningen samt bygge opp etter en slik katastrofe. Utslippene fra delen av verden med mer ressurser fra før, er en viktig årsak til økt hyppighet og intensitet i slike katastrofer også i fattigere områder. Hvem bør stå økonomisk ansvarlig for å sikre og gjenreise slike områder? Vil forskjellen mellom fattig og rik økes enda mer?
HVORDAN PÅVIRKES NORGES KLIMA?
Det er ingen som helt sikkert kan forutse hvordan klima i Norge vil være, men det finnes mange rapporter som vurderer hvordan global oppvarming påvirker klima (klimaendringer i Norge, klimaendringer globalt). Det antas at Norges klima vil bli varmere og våtere.
Kraftigere nedbør, vil kunne medføre økt hyppighet og omfang av naturkatastrofer som flom og skred. Temperaturøkning kan øke vekstsesongen, og derfor være gunstig for matproduksjon i Norge. Uansett, vil bonden kunne oppleve det som mer utfordrende med et mer ekstremt vær; lenger periode med tørke, nye skadedyr og plantesykdommer, samt ekstremnedbør og flom.
Norge ser ikke ut til å ville oppleve de mest katastrofale endringene, og i tillegg har vi ressurser til klimatilpasning (omstilling, forebygging, varsling og oppbygging). Fattigere land er blant de som vil oppleve størst konsekvenser av klimaendringer. Betyr det at vi i Norge ikke trenger å se på klimaendringer like alvorlig?
REFLEKSJONSSPØRSMÅL
Permafrost er betegnelsen på løsmasser og berggrunn der temperaturen i to sammenhengene år ikke overgår frysepunktet. Det er altså fryst "bakke". Dersom permafrost tiner vil raskere nedbrytning av plantemateriale medføre utslipp av klimagassene karbondioksid og metan. På den andre siden vil tining av permafrost, altså høyere temperatur lokalt, muliggjøre for vekst av planter. Diskuter tilbakekoblingsmekanismene dersom temperaturen i områder med permafrost øker.
REFLEKSJONSSPØRSMÅL
Permafrost er betegnelsen på løsmasser og berggrunn der temperaturen i to sammenhengene år ikke overgår frysepunktet. Det er altså fryst "bakke". Dersom permafrost tiner vil raskere nedbrytning av plantemateriale medføre utslipp av klimagassene karbondioksid og metan. På den andre siden vil tining av permafrost, altså høyere temperatur lokalt, muliggjøre for vekst av planter. Diskuter tilbakekoblingsmekanismene dersom temperaturen i områder med permafrost øker.
Økt temperatur der det er permafrost kan medføre at permafrosten tiner. Dersom dette skjer, er det flere alternative tilbakekoblingsmekanismer.
Positiv tilbakekoblingsmekanisme: økt temperatur gjør at permafrosten tiner, noe som slipper ut mer klimagasser. Drivhuseffekten forsterkes og temperaturen øker ytterligere.
Negativ tilbakekoblingsmekanisme: økt temperatur gjør at permafrosten tiner, noe som gjør at jordsmonn tilgjengeliggjøres for planter. I tillegg vil økt temperatur i seg selv, gjøre området til mer gunstig for plantevekst. Planter tar opp karbondioksid gjennom fotosyntese. Mindre karbondioksid i atmosfæren demper drivhuseffekten, og temperaturøkningen vil dempes.
Figur fra PNNL
REFLEKSJONSSPØRSMÅL
I sentrale strøk om vinteren kan man ofte se at snø og is får et mørkere lag på toppen. I mange tilfeller kan dette være fra sand, eksempelvis brukt for å gi bedre grep på veier. Det kan også være sot fra industri, som kraftverk som forbrenner kull. Fordi sot som sediment er svært lett, kan det fraktes i luften langt bort fra kilden før det avsettes. Hvordan påvirker sot på snø og is klimaendringer?
REFLEKSJONSSPØRSMÅL
I sentrale strøk om vinteren kan man ofte se at snø og is får et mørkere lag på toppen. I mange tilfeller kan dette være fra sand, eksempelvis brukt for å gi bedre grep på veier. Det kan også være sot fra industri, som kraftverk som forbrenner kull. Fordi sot som sediment er svært lett, kan det fraktes i luften langt bort fra kilden før det avsettes. Hvordan påvirker sot på snø og is klimaendringer?
En av mekanismene som demper temperaturøkningen er lyse områder på jorden, som de dekket av snø og is. Dette er fordi de har høy albedo, altså reflekterer mye av solstrålene slik at varmen ikke absorberes. Mørke områder, som hav og land, har lav albedo og opptar mye av varmen fra solinnstrålingen. Når et lag med sot legger seg over snø og is, gjør det området med høy albedo (lyst) til et område med lav albedo (mørkt). Altså reduseres områdets evne til å reflektere solstrålene bort, og derfor vil mer varme tas opp. Dette gjør at mer snø og is vil smelte, slik at jorden totalt absorberer mer solinnstråling. Konsekvensen er temperaturøkning globalt.
Page updated
Google Sites
Report abuse