LANDFORMER DANNET AV ISBRE
Embedded Files
En isbre kan både erodere landskapet og avsette sedimenter, altså danne erosjonsformer og avsetningsformer. For å forstå hvordan landformer blir dannet av isbre, bør man ha kunnskaper om transport og avsetning av sedimenter samt erosjon og forvitring. I tillegg kan det være lurt å friske opp kartkunnskaper, særlig for topografiske kart.
Det som er Norge i dag, har gjennomgått flere varme (mellomistider) og kalde perioder (istider). Forrige istid var slutt omtrentlig for 11 600 år siden. Da kom Golfstrømmen tilbake, slik at klimaet i Norge ble mildere og isen trakk seg nordover og inn fra kysten.
Tykk is er tung og presser litosfæren nedover. Så da isen smeltet og trykket på jordoverflaten ble redusert, begynte landheving. Det innebærer at jordoverflaten sakte men sikkert heves igjen, en prosess som fremdeles foregår i dag. Dette kan til tider forårsake små jordskjelv i Norge.
HVA ER EN ISBRE OG HVORFOR BEVEGER DEN SEG?
En isbre er en masse av is og snø som sakte beveger seg. Det er nettopp isens tyngde og bevegelse som forårsaker endringer i landskapet.
Isen dannes på grunn av tining og frysing av snø, i tillegg til at trykket som påføres når det er store mengder snø gjør at snøkrystaller omstruktureres til iskrystaller. Isbreen vokser når næringsområdet, der mer snø faller om vinteren enn det som smelter om sommeren, er større enn tæringsområdet, der mer snø smelter om sommeren enn det som faller om vinteren.
En større isbre har stor egenvekt, og de underliggende lagene av is får mye tyngde på seg. Dette gjør at massen blir plastisk, altså at den er fast men kan bevege seg. Det er bevegelse inne i isbreen, og isbreen som helhet beveger seg også nedover terrenget grunnet egen masse og tyngdekraften.
PLUKKING OG SKURING (BREEROSJON)
Erosjon av isbre foregår gjennom prosessene plukking og skuring. Isbreen eroderer i kontaktflaten, altså der isen er i kontakt med berggrunnen. Erosjonskraften til en isbre er størst der isbreen er tykkest. I tillegg påvirker isbreens hastighet erosjonskraften. Dette er på lik linje som at et sandpapir er mer effektiv i å slipe ned en planke, om det legges mer vekt på og beveges raskere.
Plukking er når biter av bergmasse fryses fast under isbreen, de blir "plukket" av isbreen. Plukking krever at ytre krefter allerede har dannet løsmasser, slik at det er noe å plukke.
Skuring er effekten av at en isbre med fastfryste sedimenter under, beveger seg over landskapet. Isbreens masse presser sedimentene ned mot berggrunnen, og bevegelse av isbreen gjør at den fungerer som et sandpapir som skurer berggrunnen. Partikler og større sedimenter vil løsne fra berggrunnen og fraktes bort fra området. Dette etterlater lange og smale groper i bevegelsesretningen, kalt skuringsstriper.
MORENE OG FLYTTEBLOKK
Morene er en avsetningsform som er en konsekvens av transport og avsetning av sedimenter. Sedimentene blir ikke sortert etter størrelse slik som ved elveavsetninger. Randmorene (sidemorene og endemorene) markerer den største utstrekningen isbreen hadde, og er som regel avsetninger i en voll. Bunnmorene er de sedimentene som var fryst fast under breen da den smeltet, og er mer spredt over landskapet. Endemorener brukes ofte som et verktøy til å forstå utstrekningen av isen i flere perioder, samt varigheten av varmere og kaldere klima.
Flyttblokk er stein som ble transportert og avsatt av isbre. Flyttblokker kan transporters langt, og derfor til tider være av bergarter som ikke befinner seg i området hvor den er avsatt. Funn av slike gir innsikt i hvor isbreen har beveget seg. Et eksempel er rombeporfyr, som finnes i Norge og svært få andre steder i verden, men er funnet som flyttblokk i Tyskland og England.
Figur fra geo365
RUNDSVA
Jordoverflaten har som regel ujevnheter som små høyder, og disse er hinder for isbrebevegelse. Støtsiden til en høyde er der isbreen treffer først og lesiden er den motsatte siden, altså der terrenget blir lavere igjen.
På støtsiden vil isbreen slipe ned berggrunnen, og på lesiden vil frostforvitring og plukking skje. Som konsekvens er støtsiden slak og har tydelige skuringsstriper, men lesiden er avkuttet i blokker og hvor noe er plukket. Dette danner et rundsva.
Figur fra læreboken Geografi av Cappelen Damm
ALPINE LANDFORMER
Alpine landformer inkluderer erosjonsformene botn, egg og tind.
Botn: En skålformet kort dal, ofte med et lite tjern. Dannes når én botnbre eroderer inn i fjellsiden. Erosjonskraften er størst i midten der breen er tykkest, og når sedimenter er transportert bort vil breen kunne synke mer inn i skålformen. Nytt snøfall bidrar til at isbreen blir enda tykkere i midten, og øker erosjonskraften ytterligere.
Egg: En skarp fjellrygg, hvor det går bratt ned på to sider. Dannet når to botnbreer angriper bergmassen fra to sider. En egg står igjen om botnbreene eroderer til bakkantene møtes, men deretter stopper fordi breen smelter.
Tind: Spiss fjelltopp. Dannes når tre eller flere botnbreer eroderer fra hver side, men trekker seg tilbake når kun én spiss med bergmasse mellom er gjenstående.
Figur fra læreboken Geografi av Cappelen Damm
U - DAL
En U - dal er en dal med et tverrsnitt formet som en U. Den har bred og jevn dalbunn, og det er derfor ofte bebyggelse og infrastruktur i U - daler i dag. Dalsidene er bratte og nesten parallelle. Ofte er det mindre vegetasjon i dalsidene enn i en V - dal, grunnet at dalsidene i en U - dal ofte er nokså glattslipte. Dette gjør at vegetasjon ikke har noe å gro inn i samt at næring er mer utilgjengelig. Dalbunnen kan derimot være preget av bunnmorene eller en elveslette som konsekvens av breelv, og derfor ha godt jordsmonn.
En U - dal dannes av isbreerosjon, men dype daler er ofte også preget av vekselvis elverosjon og breerosjon. I de varme periodene eroderte elver dalene mer V - formet, og i kaldere perioder ble dalene påvirket av breerosjon og ble mer U - formet.
U - formet tverrsnitt er en konsekvens av hvordan isbreen beveger seg og eroderer. Erosjon foregår i kontaktflaten, altså der is er i kontakt med berggrunn. Erosjonskraften avhenger av tyngden av breen påført berggrunnen. Tyngden til breen er størst i midten av dalen, da det er der den er tykkest. Dette gjør at dalbunnen blir erodert i større grad enn dalsidene. Oppover dalsidene er det mindre is over berggrunnen, og erosjonskraften er derfor avtakende oppover dalsidene. Fordi erosjonskraften er størst i dalbunnen, er mest materialet erodert bort der. I dalsidene er det en svakere erosjonskraft, så i stedefor at store masser blir erodert bort blir berggrunnen i større grad glattslipt. Kort sagt, dalbunnen er mest erodert og dalsidene er mindre erodert jo høyere opp. Resultatet er et U - formet tverrsnitt.
En fjord er en U - dal, men hvor dalbunnen er erodert så dyp at vann fra havet kunne strømme inn når breen trakk seg tilbake.
Man deler ofte daler inn i hoveddaler og sidedaler. En hoveddal er den største og dypeste dalen, hvor ofte flere mindre sidedaler går inn i hoveddalen. Dette er akkurat som sideveier og en hovedvei i trafikken. En hengende dal er en sidedal som er mindre dyp enn hoveddalen. Åpningen til den hengdende (side)dalen er derfor høyere opp i hoveddalens dalside. Dette danner ofte fossefall.
TEST DIN FORSTÅELSE
Flashcards er en god strategi for å repetere fagstoff og teste egen forståelse. Kortene er organisert slik at hvert spørsmålskort etterfølges av et svarkort med løsningsforslag. Bruk pil til høyre for å gå frem, og pil til venstre for å gå tilbake (pilene fungerer ikke på mobil).
Figur fra summitpost
SPØRSMÅL OG SVAR
Hva betyr det at en U - dal har et U - formet tverrsnitt og hvorfor har dalen det?
SPØRSMÅL OG SVAR
Hva betyr det at en U - dal har et U - formet tverrsnitt og hvorfor har dalen det?
Et U - formet tverrsnitt innebærer at dalbunnen er bred og dalsidene er bratte og nesten parallelle.
U - formen er en konsekvens av fordeling av vekt fra isbreen. Desto mer is det er over et område, jo større erosjonskraft virker på området.
I midten av isbreen er det mest is, og derfor er isbreen tyngst der. Dette medfører høyere erosjonskraft. Ved sidene er det mindre is over bergmassen og derfor mindre erosjonskraft. En fordeling av mest erosjonskraft i midten til gradvis mindre erosjonskraft oppover dalsidene, gjør at dalbunnen blir mest erodert og oppover dalsidene er mindre og mindre av terrenget erodert bort. Det er dette som gir dalen U - formen.
Figur fra læreboken Geografi av Cappelen Damm
SPØRSMÅL OG SVAR
Figuren viser et kartutsnitt av vestlandskysten før istidene (venstre) og i dag (høyre). Beige farge er berggrunn ("land") og blått er vann. Hva har skjedd?
SPØRSMÅL OG SVAR
Figuren viser et kartutsnitt av vestlandskysten før istidene (venstre) og i dag (høyre). Beige farge er berggrunn ("land") og blått er vann. Hva har skjedd?
Den mest tydelige forandringen er at kystlinjen var mer jevn før istidene. Landskapet var preget av noen få og store elver. Etter istidene er mye land borte og havvannet strekker seg lenger innover landet. Landskapet er i dag preget av mange fjorder, både små og store.
Forandringen er en konsekvens av tiden hvor landskapet var dekket av is. Isbre har erodert landskapet, altså brutt ned berggrunnen og fraktet bort løsmasser. Dette dannet først og fremst U - daler, men dalene ble tilstrekkelig dype og det strømmet inn vann fra havet når istiden var over.
Istider har formet landskapet i Norge til å være rikt med fjorder, daler og bratte fjell. Dette har vært med på å gjøre vår kystlinje lenger, og er uten tvil en faktor som er viktig for tidlig bosettelse og ressursutnyttelse.
REFLEKSJONSOPPGAVER
Knappene tar deg til oppgaver som omhandler tema diskutert i denne artikkelen. Disse oppgavene krever at man undersøker og reflekterer, samt anvender sin kunnskap på nye måter.
Page updated
Google Sites
Report abuse