TEMAKART
TEMAKART
Et temakart belyser ett eller noen få tema, gjennom farger og symboler. Sistnevnte er et kartlag (selve fargene eller symbolene) som er lagt på toppen av et vanlig kart. Dette gjør at vi kan visualisere hvordan temaet fordeler seg over et området. Eksempler på tema er befolkningstetthet, radonaktsomhet, naturressurser og arealbruk.
TEGNFORKLARING
Tegnforklaringen til et kart beskriver hva temakartet belyser. Selvom ikke alle kart har titler, bør det alltid være en tegnforklaring når markeringer av enten farge eller symboler brukes. Tegnforklaringen forteller nemlig hva fargen eller symbolet betyr. På dette kartet viser tegnforklaringen at tema er jordskjelv av tre uliket typer; dype (blå sirkel), middels dype (gul sirkel) og grunne jordskjelv (rød sirkel). Vi kan bruke denne tegnforklaringen til å danne oss en forståelse av hvor de ulike typene jordskjelv oppstår.
Dersom man har et utsnitt av et kart, er det ikke gitt at alle tegnene i tegnforklaringen er markert på utsnittet.
Figur fra læreboken Geografi av Cappelen Damm
HVORDAN TOLKE ET TEMAKART?
Når man skal tolke et temakart bør man alltid lese tittelen først og deretter tegnforklaringen. Tittelen bør kort oppsummere hvilket tema kartet belyser, og tegnforklaringen vil beskrive hva farger eller symboler på kartet markerer. Sistnevnte vil ofte være underkategorier av temaet kartet viser. Når man har fått en forståelse over hva kartet viser, bør man undersøke hvor de ulike markeringene er. Dette vil gjøre det mulig å danne en forståelse av fordelingen i området, noe som vil være hensiktsmessig dersom man skal drøfte hva kartet viser eller ved sammenligning med andre kart.
TEST DIN FORSTÅELSE
Flashcards er en god strategi for å repetere fagstoff og teste egen forståelse. Kortene er organisert slik at hvert spørsmålskort etterfølges av et svarkort med løsningsforslag. Bruk pil til høyre for å gå frem, og pil til venstre for å gå tilbake (pilene fungerer ikke på mobil).
Kartet til venstre viser ulike ansamlinger av ulv (familie og par) og markerer ulvesonen, i perioden 2018 - 2019. Kartet til høyre viser andel tapt sau og lam i perioden 2005 - 2008. Først er det verdt å reflektere over at kartene ikke er fra samme periode, noe som svekker sammenligningsgrunnlaget i noen grad. Sistnevnte særlig dersom man ikke har kunnskap som tilsier at slik statistikk er relativt konstant over lenger tid.
Ved å sammenligne hvor i Norge det er ulvesone med andelen tapt sau, er det tydelig at det er en sammenheng. Fordi kartet over ulvesone kun viser en liten del av landet, er det nærliggende å tenke seg at det ikke er ulvesone andre steder. Det er mye mindre tap av sau og lam på Vestlandet, hvor det ikke er ulvesone. Videre er det en del tap av sau og lam i Nordnorge, til tross for at det ikke er ulvesone der. Det kan tyde på at det er andre rovdyr som tar sau og lam der.
I området sør for Trysil (venstre kart: rød markering med "3" og "7") er det flere familiegrupper med ulv, samtidig som det er mellom 13 - 20% tap av sau og lam (høyre kart: lilla markering). I området nord for Trysil er det færre ulv (venstre kart: grønn markering med "11"), da det kun er par og ikke familiegrupper. I samme området ser man at andelen tapt sau og lam er lavere (høyre kart: rosa markering).
Ut i fra dette kan man konkludere med at det er en sammenheng mellom tap av sau og lam og antall ulv i området; mer ulv kan føre til høyere tap av sau og lam.
REFLEKSJONSOPPGAVER
Knappene tar deg til oppgaver som omhandler tema diskutert i denne artikkelen. Disse oppgavene krever at man undersøker og reflekterer, samt anvender sin kunnskap på nye måter.