TOPOGRAFISKE KART
TOPOGRAFISKE KART
Topografi er en beskrivelse av hvordan terrenget i et område er, eksempelvis om det er en bratt skråning, en fjelltopp, klippe eller en dyp dal. På et topografisk kart er det lagt til et kartlag med høydekurver (også kalt koter). Dette gjør det mulig å visualisere det tredimensjonale terrenget på jordoverflaten, selv om kartet er i to dimensjoner.
"Contour lines": høydekurver, "elevation": høyde over havet, "contour interval": ekvidistanse, "index contour/line": tellekote
HØYDEKURVER OG EKVIDISTANSE
Figuren viser hvordan en landform kan bli visualisert med høydekurver. En høydekurve er en sirkel på kartet som representerer én høyde over havet, og alle punkter som ligger på denne ligger like høyt.
Ekvidistanse er den vertikale forskjellen (høydeforskjellen) fra en høydekurve til neste, og sier altså hvor mye høyden øker mellom hver høydekurve. Ekvidistansen til et kart er konstant. På figuren er høyden til hver høydekurve gitt (20, 40, 60, 80), og økningen mellom er 20 m. Med andre ord er kartets ekvidistanse er 20 m.
Legg merke til de to markerte høydepunktene på høydeprofilen "Disse vil ikke synes i kartet". Vi kan ikke ut fra beregninger fastslå høyden til punkter som ikke nøyaktig ligger på en høydekurve. Dette er fordi vi ikke har informasjon om terrenget mellom høydekurvene. Det er ofte en god antakelse at høyden til et punkt mellom to høydekurver, er mellom høydene til overliggende og underliggende høydekurve.
På det topografiske kartet er områdets høyeste punkt markert med et trekant-symbol (kan også være dott og stjerne). Det er vanlig at også høyden til det høyeste punktet spesifiseres. Når det ikke gjøres, slik som på dette kartet, kan vi estimere høyden. Høydepunktet ligger innenfor høydekurven på 80 m. Vi vet ikke hvordan terrenget er i punkter som ikke ligger på høydekurver, likevel vet vi i dette tilfellet at høydepunktet må være høyere enn 80 m. Dette fordi at dersom 80 m var høydepunktet ville det vært markert høydepunkt på hele denne høydekurven. Sistnevnte innebærer at området innenfor denne høydekurven var lavere, eksempelvis som et krater på toppen av en høyde. Fordi det ikke er tegnet en høydekurve for 100 m, vet vi at høydepunktet er lavere enn 100 m. Høydepunktet på dette topografiske kartet kan antas å være mellom 80 og 100 m.
Figur fra læreboken Geografi av Cappelen Damm
STIGNING I TERRENGET
Stigningen i terrenget kan beskrives ved å vurdere hvor tett høydekurvene er.
Tette høydekurver innebærer stor vertikal stigning per horisontale strekning. Terrenget er altså bratt.
Høydekurver som ligger lenger fra hverandre, innebærer lavere vertikale stigning per horisontale strekning. Terrenget er altså slakere.
Figur fra REI
HØYDEKURVER OG HØYDEPROFILER
Vi må kunne bruke høydekurver i et topografisk kart til å forstå hvordan terrenget er. Dette er for å beskrive landformer og landskapet i et område fra et kart. En høydeprofil viser høydefordelingen for et tverrsnitt av en landform. Norgeskart er et dynamisk topografisk kart over Norge, hvor man også kan lage høydeprofiler.
TYPISKE LANDFORMER PÅ TOPOGRAFISKE KART
TEST DIN FORSTÅELSE
Flashcards er en god strategi for å repetere fagstoff og teste egen forståelse. Kortene er organisert slik at hvert spørsmålskort etterfølges av et svarkort med løsningsforslag. Bruk pil til høyre for å gå frem, og pil til venstre for å gå tilbake (pilene fungerer ikke på mobil).
Den enkleste måten å fastslå retningen på vannstrømninger, er å undersøke om det er hav på kartet. Dette fordi vann alltid vil renne mot hav (det er det laveste punktet). Hav er ikke markert på dette kartet, og metoden kan derfor ikke brukes.
En annen rask måte å fastslå vannretningen på er å se til høyder på kartet. Vi vet at vann alltid vil renne mot det laveste punktet mulig. På kartet ser vi at koten for 500 er lenger øst enn koten for 400. De tre elvene er i ett elveløp når vannet krysser 400. Det er nærliggende å tro at vannet renner vestover (eller sør-vest, vest og nord-vest for de tre separate elvene).
Dersom du vil lese mer om elver i topografiske kart, trykk her.
Figur fra chegg.com
REFLEKSJONSOPPGAVER
Knappene tar deg til oppgaver som omhandler tema diskutert i denne artikkelen. Disse oppgavene krever at man undersøker og reflekterer, samt anvender sin kunnskap på nye måter.