DIVERGENT PLATEGRENSE
Embedded Files
En divergent plategrense er der to plater går fra hverandre. Dette kan kun skje mellom to like typer plater, altså enten mellom to kontinentalplater eller mellom to havbunnsplater. For å forstå divergent platebevegelse, bør man ha kunnskap om jordens oppbygning og platetektonikk.
MIDTHAVSRYGG
En midthavsrygg er en divergent plategrense i havbunnsplaten. Midthavsrygger er viktig for drivkraften bak platedrift. Ryggen er som en lang undersjøisk fjellkjede, med en langsgående sprekk hvor magma stiger opp. Magmaen avkjøles ved overflaten og størkner, eller forsteines. Dette gjør at ny del av havbunnskorpe dannes på de to eksisterende platene. Ved en midthavsrygg blir det altså kontinuerlig dannet materiale som inngår i litosfæreplater. Et eksempel på en midthavsrygg er den midtatlantiske spredningsryggen, som går fra nord til sør midt i Atlanterhavet. En midthavsrygg buler oppover grunnet høyere trykk i jordens indre og konveksjonsstrømmene som beveger seg opp mot sprekken. I tillegg til at litosfæreplatene ved grensen er svært tynne, vil dette bidra til en kraft oppover slik at platene buler opp (lager en høyde i jordoverflaten) ved plategrensen. Noen steder kan det også oppstå øyer.
RIFTDAL
En riftdal er en divergent plategrense i kontinentalplaten. Med tid og divergent platebevegelse, vil riftdalen bli større og dypere. Til slutt kan en riftdal medføre at et kontinent deles inn i to kontinenter og at et hav åpnes.
Når platene beveger seg fra hverandre, er det ikke i en jevn bevegelse (slik som ved en midthavsrygg). Det dannes sprekker i bergmassen og masse små forkastninger. Jordskjelv kan oppstå ved forkastningene. Store blokker med bergmasse faller ned og danner en dalbunn. Et eksempel på en riftdal som er aktiv i dag er den østafrikanske riftdalen.
TEST DIN FORSTÅELSE
Flashcards er en god strategi for å repetere fagstoff og teste egen forståelse. Kortene er organisert slik at hvert spørsmålskort etterfølges av et svarkort med løsningsforslag. Bruk pil til høyre for å gå frem, og pil til venstre for å gå tilbake (pilene fungerer ikke på mobil).
Figur fra Visionlearning
SPØRSMÅL OG SVAR
Litosfæreplater kan deles inn i havbunnsplater og kontinentalplater. Divergente plategrenser innebærer at platene beveger seg fra hverandre. Mellom hvilke typer plater kan divergente plategrenser oppstå?
SPØRSMÅL OG SVAR
Litosfæreplater kan deles inn i havbunnsplater og kontinentalplater. Divergente plategrenser innebærer at platene beveger seg fra hverandre. Mellom hvilke typer plater kan divergente plategrenser oppstå?
Divergente plategrenser kan oppstå mellom to like typer plater. Altså enten mellom to kontinentalplater eller mellom to havbunnsplater. Grunnen for dette er at plategrensen er en forkastning (sprekk) i én plate. Det kan ikke eksistere en slik sprekk mellom to ulike typer plate. Opp i sprekken stiger magma, som krystalliserer nærmere jordoverflaten. Dette danner magmatisk bergmasse, og bidrar til å danne ny del av de eksisterende platene. En divergent plategrense på havbunnen danner en midthavsrygg, og en divergent plategrense på kontinentet danner en riftdal.
Figur fra Frontiers in Earth Science
SPØRSMÅL OG SVAR
Bruk det du kan om platetektonikk til å drøfte plasseringen av øyene i Atlanterhavet.
SPØRSMÅL OG SVAR
Bruk det du kan om platetektonikk til å drøfte plasseringen av øyene i Atlanterhavet.
Kartet viser kontinenter (grønn), hav/vann (blått) og også noe topografi. Desto lysere blåfarge, altså mot hvit, desto høyere er området. Det er tydelig å se at fargen i havet går helt mot hvit nær kontinentene, og dette gir mening fordi det sjeldent er svært dypt rett utenfor land. De mørkere blå områdene er områder hvor det er særlig dypt.
Midt i Atlanterhavet er den midtatlantiske spredningsryggen. Dette er en divergent plategrense, hvor magma kommer opp og størkner til ny del av eksisterende plater. Langs midthavsryggen er det en fjellkjede, dannet av magma og oppbulingen som skapes i overflaten ved sprekken. Dersom deler av bergmassen her blir høyere enn vannoverflaten, dannes en øy.
Midthavsryggen kan bli sett på kartet, i det hvite området midt i Atlanterhavet. Grunnet oppbulingen eller fjellkjeden som er midthavsryggen, vet vi nemlig at det må være et høydeområde her (og derfor lysere farge på kartet). Dog ikke alle, sammenfaller dette med en god del av øyene som er markert med tall på kartet. Det er derfor grunn til å tro at disse er dannet av prosessene som foregår på midthavsryggen. Øyer som er noe lenger fra kan også være dannet ved midthavsryggen, men være lenger i fra i dag grunnet platebevegelse.
REFLEKSJONSOPPGAVER
Knappene tar deg til oppgaver som omhandler tema diskutert i denne artikkelen. Disse oppgavene krever at man undersøker og reflekterer, samt anvender sin kunnskap på nye måter.
Page updated
Google Sites
Report abuse