YTRE KREFTER
Embedded Files
I naturgeografi og geologi deles krefter på jorden inn i indre krefter (indre prosesser) og ytre krefter (ytre prosesser). Indre krefter er oppbyggende krefter hvor drivkraften kommer fra jordens indre. Eksempelvis, blir fjell dannet som konsekvens av indre krefter. Ytre krefter er nedbrytende krefter hvor drivkraften kommer fra ytre elementer, som vann og vind. Eksempelvis, blir daler dannet som konsekvens av ytre krefter.
De to viktigste prosessene som utgjør ytre krefter er erosjon og forvitring. Erosjonskrefter er fellesbetegnelsen på nedbrytende krefter som virker eroderende, altså nedbrytende, på jordens overflate. Blant disse er rennende vann (elv), fryst vann (isbre) og vind viktige. De to førstnevnte vil være i fokus her. Tyngdekraft er en annen erosjonskraft som er særlig relevant når det kommer til skred, en naturkatastrofe som relativt ofte finner sted i Norge.
Figur fra læreboken Geografi av Cappelen Damm
VIKTIGE BEGREPER
Bergmasse eller berggrunn (engelsk: "rock"):
Masser av stein, eller det vi ofte kaller "bakken".Sedimenter/løsmasser (engelsk "sediments"):
Løse masser eller biter av berggrunn som stein, grus, sand leir- og jordpartikler.Erosjon (engelsk: "erosion"):
Når ytre krefter medfører transport av sedimenter og nedbrytning av berggrunnen.Forvitring (engelsk: "weathering"):
Når ytre krefter medfører nedbrytning av berggrunn på stedet, altså uten transport av sedimenter.Avsetning (engelsk: "deposition"):
Når transport av sedimenter opphører og sedimentet blir "lagt ned".
HVA ER EN ISBRE?
En isbre er en masse av is som sakte beveger seg nedover landskapet. Det finnes ulike typer isbre avhengig av størrelse og plassering, eksempler er botnbre, dalbre, platåbre og innlandsis. Isen dannes på grunn av tining og frysing av snø, i tillegg til at trykket som påføres når det er store mengder snø gjør at snøkrystaller omstruktureres til iskrystaller.
Isbrebevegelse er langsom og derfor ikke nødvendigvis synlig for det blotte øye. Isen beveger seg grunnet tyngdekraft og massen til breen.
Isbreer kan deles inn i næringsområde og tæringsområde. Næringsområde er der snø akkumulereres (oppsamles) i løpet av året, og ikke smelter bort i løpet av sommeren. Tæringsområde er der isbreen smelter og er som regel i lavereliggende terreng, da temperaturen der er høyere. Dersom tæringsområdet er større enn næringsområdet, vil etterhvert isbreen smelte helt. Dette kan skje som en konsekvens av global oppvarming.
Under tæringsområdet renner det ofte en breelv, som består av smeltevann. Vannet renner ut foran isbreen i lavere terreng, og kan frakte sedimenter under isbreen til foran isbreen.
Figur fra læreboken Geografi av Cappelen Damm
HVORDAN PÅVIRKER YTRE KREFTER LANDSKAPET?
Ytre krefter som rennende vann og isbre, er nedbrytende krefter som virker på landskapet. De bryter bergmasse ned til mindre biter, altså sedimenter eller løsmasser. De ytre prosessene som medfører nedbrytning, kalles erosjon og forvitring. Ytre krefter kan så transportere sedimentene bort og avsette de et annet sted. Historisk, i et geologisk tidsperspektiv, har fjellkjeder blitt dannet grunnet indre krefter, deler eller hele fjellkjeder har smuldret opp grunnet ytre krefter, og deretter har ytre krefter fraktet sedimentene ut mot havet og avsatt de.
SKRED
Skred er en naturkatastrofe som forårsakes av at det er løse masser, bratt terreng og at tyngdekraftens påvirkning overgår friksjonskraften som holder de løse massene på plass. Det finnes ulike typer skred, som steinskred, sneskred og leirskred.
Små skred kan være ufarlige og kan utløses relativt ofte uten at vi registrerer eller hører om det, men store skred eller skred i bebygde områder har større konsekvenser og blir alltid dekket i media. Et eksempel på et nylig skred med alvorlige konsekvenser, er leirskredet som gikk i Gjerdrum på tampen av 2020.
Ytre krefter har gjort at Norge har en topografi preget av bratte dalsider og fjell, og ytre krefter i geologisk nyere tid gjør at det er områder med mye løsmasser i slike områder. I tillegg ble berggrunnen presset ned under forrige istid, grunnet massen av isen. Da isen smeltet var det hav over store deler av Norge, noe som ga avsetning av marin leire. I dag har og fortsetter landet å heve seg, noe som har medført at marin leire er eksponert og kan danne kvikkleire og derav øker sannsynligheten for kvikkleireskred flere steder i landet.
Figur fra EnergyBC
SPØRSMÅL OG SVAR
Hvordan har samspillet mellom indre og ytre krefter påvirket landskapet i Norge, slik at vi har et godt grunnlag for å utnytte vannkraft?
SPØRSMÅL OG SVAR
Hvordan har samspillet mellom indre og ytre krefter påvirket landskapet i Norge, slik at vi har et godt grunnlag for å utnytte vannkraft?
Som figuren viser, krever vannkraft at det er oppsamlinger av vann i en høyde. Dette er fordi det gir vannet en potensiell energi, som vi utnytter til kraftproduksjon. Den potensielle energien er en form for lagret energi som utløses når en masse, i dette tilfellet vann, beveger seg nedover i høy hastighet.
Indre krefter er oppbyggende og har bidratt til at Norge har langstrakte fjellkjeder og platå. Dette er en konsekvens av at plater kolliderte. Ytre krefter er nedbrytende og har vært med på å forme landformene, slik at vi har mange bratte og lange dalsider. Kreftene har altså gravd seg inn i det terrenget som tidligere ble bygget opp, og har gitt Norge et bratt landskap.
Dette sammen med at Norges klima har relativt mye nedbør, gjør at vi har et godt grunnlag for å utnytte den bærekraftige ressursen vannkraft.
SPØRSMÅL OG SVAR
Kartet er et temakart for skred, laget av NGI. Det er et topografisk kart hvor områdene markert i rødt er utløsningsområder, altså der skred typisk utløses fra. Utsnittet viser Laupstad i Nord - Norge. Hva er sammenhengen mellom utløsning av skred, topografi og ytre krefter?
SPØRSMÅL OG SVAR
Kartet er et temakart for skred, laget av NGI. Det er et topografisk kart hvor områdene markert i rødt er utløsningsområder, altså der skred typisk utløses fra. Utsnittet viser Laupstad i Nord - Norge. Hva er sammenhengen mellom utløsning av skred, topografi og ytre krefter?
Tyngdekraft regnes som en ytre kraft eller en erosjonskraft. Dette er fordi den drar materialet mot jordens kjerne, altså kan det forårsake transport av løsmasser. Under transporten, som regel utløst som større eller mindre skred, kan sedimenter kollidere og nedbrytes videre.
Skred utløses i bratte områder der masse er løst fra det rundt, samt tyngdekraften overgår friksjonen eller kreftene som holder massene på plass.
Både indre krefter og ytre krefter har påvirket landskapet i Norge, slik at vi har bratte fjell og daler. Ytre krefter har brutt ned bergmasse og dannet bratte skråninger i terrenget. Når terrenget er bratt øker det risikoen for utløsning av skred. Sistnevnte er fordi tyngdekraften da enklere overgår kreftene som holder massene på plass.
På kartet vises koter ved tynne brune streker. Dette er høydekurver og sammen sier de noe om stigning i terrenget. Der områdene er markert med rødt, altså at det er fare for skredutløsning, er også kotene tettere sammen. Dette innebærer at terrenget er brattere. Der terrenget er slakere, som ved fjorden hvor kotene er lenger fra hverandre, er det ingen fare for skredutløsning.
I tillegg til at tyngdekraften i seg selv regnes som en ytre kraft, vil også ytre påvirkning som stort nedbørsfall kunne være med på å forårsake utløsning av skred.
Ytre krefter er det som historisk har gitt Norge bratte områder, altså at Norges topografi preges av bratt landskap. Ytre krefter gjør også i nyere tid at masser i eksempelvis en fjellside løsner fra bergmassen rundt. Tyngdekraften som påfører alle masser en dragkraft mot jordens sentrum, er å regnes som en ytre kraft. Skredutløsning krever at masse er løst fra det rundt og at tyngdekraften overgår kreftene som holder massene på plass, noe som enklere skjer der terrenget er bratt.
Page updated
Google Sites
Report abuse