NEDBØR
NEDBØR
Nedbør er vann som faller til jordoverflaten, og hvor temperaturen nærme jordoverflaten bestemmer formen vannet er i. Er det under frysepunktet faller det snø og er det over frysepunktet faller det regn, temperaturer i mellom gir sludd.
Nedbør kan kategoriseres som orografisk nedbør, konvektiv nedbør og frontnedbør avhengig av hva som forårsaker nedbøret. Orografisk nedbør er et resultat av at vind møter fjell. Konvektiv nedbør er kortvarig og kraftig, slik det ofte er i syden på ettermiddagene. Frontnedbør er langvarig nedbør slik det ofte er i Norge, og varer til fronten har passert området. Felles, er at nedbør skyldes at oppvarmet og fuktig luft stiger opp i atmosfæren, hvor det avkjøles og vanndampen blir til vanndråper.
Nedbørmønstre påvirker klimasoner, bosetning, matproduksjon og tilgang til rent vann. Dette er årsak for interessekonflikter, og særlig med tanke på hvordan endring i nedbørmønstre grunnet klimaendringer, påvirker matproduksjon og tilgang på drikkevann.
VIKTIGE BEGREPER
Nedbør (engelsk: "precipitation"): vann i ulike faser som faller mot jordoverflaten.
Fordamping (engelsk: "evaporation"): faseovergang hvor vann går fra væske til gass.
Kondensasjon (engelsk: "condensation"): faseovergang hvor vann går fra gass til væske.
FORDAMPING OG KONDENSASJON
Fordamping skjer når vann i væskeform går over til gassform, altså vanndamp. Prosessen krever oppvarming, og vann fra alle typer kilder kan fordampe dersom varmet opp; elv, hav, badebasseng, jorden, planter osv. Fuktig luft er luft som inneholder vanndamp.
Når temperaturen synker, og går under duggpunktstemperaturen (engelsk: "dew point"), kondenserer vanndampen. Da går vann i gassform over til væskeform, altså blir vanndamp til vanndråper. Først er dråpene mikroskopiske, men de er i bevegelse og vokser ved å slå seg sammen når de kolliderer. Når dråpene er for tunge til å holdes suspendert i luften, altså svevende, vil de falle som nedbør.
Nedbørdannelse krever at luften er fuktig og at dampen kondenserer. Fordamping og kondensasjon trenger ikke skje samme geografiske sted. Uansett, faller generelt nedbør der det er lavtrykk. Dette er fordi kondensasjon krever at den fuktige luften avkjøles. Sistnevnte skjer i høyere luftlag, og der luft stiger opp fra jordoverflaten etterlates et underskudd av luft altså lavtrykk.
SKYER
En sky (engelsk: "cloud") er vanndråper i atmosfæren av synlig størrelse. Dannelse av skyer krever at oppvarmet og fuktig luft stiger og avkjøles til duggpunktstemperaturen. Dette gjør at vanndampen kondenserer til mikroskopiske dråper. Dråpene vokser ved å slå seg sammen i kollisjon, og når dråpene er en synlig størrelse er en sky dannet.
Kondensasjon, og derfor skydannelse, krever at luften avkjøles. Varm luft holder på mer fuktighet enn kald luft, fordi mer avkjøling kreves før kondensasjon vil foregå. I varm luft kan det derfor eksistere "usynlige skyer", altså luft med svært høy fuktighet. Når temperaturen synker tilstrekkelig, vil det gi skydannelse og kraftig nedbør.
OROGRAFISK NEDBØR
Orografisk nedbør dannes når varm og fuktig luft møter høyder som fjell, og er vanlig på vestkysten av Norge. Vestavinden frakter fuktig og varm luft fra vest og ved kysten treffer den en nærmest nord - sør - gående fjellkjede. Luften er fuktig fordi vinden har beveget seg over varmt overflatevann, hvorav noe har fordampet. Luft kan ikke gå gjennom fjell, og blir derfor presset opp eller rundt fjellkjeden.
Når luft presses opp fjellsiden, avkjøles luften. Synker temperaturen til duggpunktet, vil vanndamp kondensere til mikroskopiske dråper. De slår seg sammen ved kollisjon, og når dråpene er for tunge vil det falle nedbør.
Nedbør faller på den ene siden av fjellet, kalt regnsiden. Tørrere luft går over fjellets høydepunkt og ned på den andre siden. Når luften synker ned mot jordoverflaten varmes den opp, og eventuelle dråper blir vanndamp. Denne siden kalles regnskyggen, fordi den ligger i skyggen av regnet (det er tørt).
KONVEKTIV NEDBØR
Konvektiv nedbør er et resultat av sterk oppvarming og er et viktig kjennetegn ved tropisk klima, altså rundt ekvator. Mer tempererte områder, som Norge, kan også oppleve konvektiv nedbør på særlig varme sommerdager. Konvektiv nedbør er kraftig, kortvarig og lokalt. I tillegg medfører det ofte lyn og torden, grunnet ladningsforskjeller.
Når det er sterk oppvarming av jordoverflaten, vil vann fordampe og luften varmes opp. Resultatet er at luften, ofte i et geografisk mindre område, får lavere tetthet og stiger. I høyere luftlag er temperaturen lavere og vanndampen kan kondensere. Sterk oppvarming fortsetter og varm og fuktig luft blir tilført til høyere luftlag. Dette danner en høy sky. Utover kvelden blir temperaturen lavere, og når fuktigheten har kondensert og dråpene er store nok faller kraftig nedbør.
Figur fra s-cool
FRONTNEDBØR
En front er skillet der varm og fuktig luft møter og kald og tørr luft. Fordi luftmassene har ulik tetthet, kan de ikke blandes umiddelbart. Fordi den varme luftmassen har lavere tetthet, vil den presses opp ved fronten. Luften avkjøles og når temperaturen er lavere enn duggpunktet, vil vanndamp kondensere. De mikroskopiske vanndråpene vokser ved å slå seg sammen i kollisjon, og når de er tunge nok vil det falle frontnedbør. Man skiller mellom en varmfront og en kaldfront.
Generelt kjennetegnes frontnedbør av å være langvarig, da det varer helt til selve fronten har passert området. I Norge oppleves frontnedbør grunnet polarfronten, skillet mellom kald polar østavind og varm Vestavind.
KALDFRONT
Kald luft trenger seg inn i et område med varm luft, og fortrenger den varme luftmassen slik at den stiger.
VARMFRONT
Varm luft trenger seg inn i et område med kald luft. Den varme luften prøver å fortrenge den kalde luften, men har lavere tetthet. Resultatet er at den varme luften skyver den kalde luften bort foran seg, samtidig som den varme legger seg opp over den kalde luften. Dette gjør at varmfronten blir spesielt lang, og resulterer i særlig langvarig nedbør.
Figur fra National Weather Service
Man forventer nedbør ved lavtrykksområder, altså der oppvarmet luft stiger grunnet lavere tetthet. Dette er fordi nedbør krever at vann på jordoverflaten fordamper, at luften varmes opp og stiger, samt at luften avkjøles i høyere luftlag slik at dampen kan kondensere til dråper. Dråpene er først mikroskopiske, men vokser i kollisjon med hverandre. Når de er for tunge til å holdes svevende, faller det nedbør.
På figuren er det to områder med lavtrykk. Der det er en stor L i mellom "Polar air" og "Temperate air", samt sør for "Tropical air". Det er der piler går inn mot og opp fra. Luft går inn mot lavtrykk for å utjevne trykkforskjeller, og luft stiger der det dannes lavtrykk.
Figur fra Climate - Data
Stedet er ved 95 moh. Temperaturen er svært stabil hele året, med et gjennomsnitt på 25.5C. Det er ikke tydelige sesonger. Det faller mye nedbør alle måneder, og forventet årsnedbør er 2877 mm.
Det er lavest temperatur midt på året, noe som tilsier at stedet er på den sørlige halvkulen. Sistnevnte innebærer vinter (lavest temperatur) når vi har sommer, og sommer (høyest temperatur) når vi har vinter. Likevel er temperaturen svært jevn og det er ikke tydelige sesonger, noe som tyder på at stedet ikke er langt fra ekvator.
Det er mye nedbør hele året og varmt. Dette peker på et tropisk klima, noe som også støttes av at det må være i nærheten av ekvator. Nedbøret kommer i såfall stort sett fra konvektiv nedbør, som en konsekvens av jevnt høy temperatur.
Oppsummert viser diagrammet at stedet har jevn og høy temperatur hele året, mye nedbør hele året, lite forskjell mellom sommer og vinter, men vinter midt på året. Det kan konkluderes at stedet har tropisk klima, og er sør for men nokså nærme ekvator.