VÆR OG KLIMA I NORGE
Embedded Files
Norge har polart (arktisk) og temperert klima. Sistnevnte samsvarer ikke med nordlig beliggenhet, men er grunnet varm havstrøm og luft som kommer mot Norge. Landet er langstrakt noe som gjør at det kan være store variasjoner i været i landet. På stor skala kan klima i Norge deles inn i kystklima og innlandsklima eller nord og sør. I tillegg til dette er det lokale forskjeller. Eksempelvis vil det som regel være en side i en dal som opplever mer sol, altså oppvarming, enn den andre. Dette kan utgjøre forskjeller i bosetningsmønster, økosystem og hvordan vi tar i bruk naturen.
Polart klima innebærer at det er relativt stabilt kaldt under 10C, og naturen preges av tundra og stedvis permafrost. Temperert klima innebærer tydelige årstider (vår, sommer, høst, vinter), og naturen preges av barskog og løvskog.
VESTAVINDSBELTET
Vestavindsbeltet dannes for å utjevne trykkforskjellene mellom det subtropiske høytrykksbeltet ved 30 grader og lavtrykksbeltet ved 60 grader. Vinden kommer fra vest og avbøyes mot øst. Sistnevnte er fordi den kommer fra et område med lenger strekning rundt jorden, og derfor har høyere hastighet og "blir liggende foran" (corioliseffekten). Vestavinden er ofte sterkest på vinteren, fordi temperaturforskjellen og derfor trykkforskjellen mellom 30 og 60 grader da er sterkest.
Hindringer som fjellkjeder kan tvinge vinden til å endre retningen. Den vil dog endre tilbake slik at den beveger seg mot lavtrykket ved 60 grader igjen, med en gang mulig. Det skyldes at selve drivkraften bak vinden er trykkforskjellen mellom 30 og 60 grader.
Vestavinden presses sørover i møtet med Rocky Mountains i USA, noe som medfører oppvarming. Vinden snur så retning og over Atlanterhavet drar den med seg overflatevann mot Norge, som luften opptar både varme og fuktighet fra. Dette gjør at Vestavinden frakter varmere og fuktig luft inn over Norge. Særlig påvirker det klima på kysten, som får mye nedbør, kraftig vind og relativt lite temperaturforandring over året. Vestavinden er en viktig faktor i hvorfor Norge har temperert klima, til tross for nordlig beliggenhet.
Figur fra læreboken Geografi av Cappelen Damm
DEN NORDATLANTISKE HAVSTRØMMEN
Vestavindsbeltet utfører en dragkraft på overflatestrømmer i havet. Konsekvensen er at Golfstrømmen og så utstikkeren den nordatlantiske havstrømmen, beveger seg mot Norge. Vannet er varmet opp rundt ekvator og i Mexicogulfen, og frakter varmere vann mot Norge enn det den nordlige beliggenheten tilsier. Det skjer en varmeoverføring mellom havet og luften over. Fordi overflatevannet holder lenger på varmen, avgir det varme til Vestavinden. Dette gjør at Vestavinden frakter mer temperert luft inn over Norge. I tillegg opptar Vestavinden fuktighet fra vannet, som medfører nedbørdannelse på kysten. Den nordatlantiske havstrømmen er en viktig faktor i hvorfor Norge har temperert klima, til tross for nordlig beliggenhet.
Figur fra læreboken Geografi av Cappelen Damm
POLARFRONTEN
Polarfronten er et skille mellom varm og fuktig Vestavind og kald og tør polar østavind, omtrentlig ved 60 grader. Med andre ord er fronten over Norge. Fronten beveger seg østover og har en bølgete grenseflate, med både varmfronter (rød linje) og kaldfronter (blå linje), samt lavtrykk og høytrykk. Om sommeren er det mindre kald polarluft, og fronten er ved høyere breddegrader. Om vinteren er det mer kald polarluft, og fronten er ved lavere breddegrader.
Om et sted er nord for polarfronten det kald luft der, og er det sør for fronten er det varm luft der. Fordi polarfronten beveger seg østover og fronten er bølgete, får Norge et skiftende vær og frontnedbør.
VINDFORHOLD
Vind er bevegelse av luftmasse fra høytrykksområder til lavtrykksområder. Desto høyere trykkforskjell, jo kraftigere vind. Når vind treffer hindringer som fjell, bebyggelse og vegetasjon, vil retningen endres. Dette kan også medføre at vinden mister energi og derfor blir mindre kraftig. På kartet gjenspeiles dette i at vinden er mer kraftig over havet og mindre på innlandet. I tillegg kan vindhastigheten ta seg opp der topografien flater seg ut, slik som på fjellplatå.
Det går nord - sør gående fjellkjeder i Norge (på kartet: det lysere feltet i nord - sør retning der landet er bredest). Disse fjellene hindrer ikke kald polarluft, altså Nordavinden, fra å bevege seg sørover. Konsekvensen er at man langt sør i Norge kan oppleve kald vind hele året. Fjellene hindrer heller ikke varm luft fra Vestavinden i å bevege seg nordover, noe som gjør at områder lenger nord kan oppleve varm luft. Fjellene er dog med på hindre luft i østgående retning. Konsekvensen av dette er at det er mindre sterk vind på innlandet, at det faller orografisk nedbør på vestsiden og derfor er rengksygge på innlandet. Grunnet manglende hindringer opplever kysten altså mye sterkere vind enn innlandet.
Figur fra NVE
NEDBØRSFORHOLD
Som nedbørskartet viser forventes det vesentlig mer nedbør på kysten enn på innlandet i Norge. Frontnedbør preger hele landet, grunnet polarfronten. Orografisk nedbør preger vestkysten, og særlig fylkene Rogaland og Vestland. På vestkysten vil frontnedbør være forsterket av en orografisk effekt, når fronten møter på fjell. På særlig varme sommerdager kan det også oppleves konvektiv nedbør i Norge.
Årsaken for mer nedbør på vestkysten, er at Vestavinden frakter varm og fuktig luft inn mot kysten. I møtet med fjell, blir luften presset opp. Da avkjøles den, og når under duggpunktstemperaturen vil vanndamp kondensere til mikroskopiske vanndråper. Disse slår seg sammen i kollisjon, og når de er for tunge til å holdes svevende faller det nedbør. Luften som går over på andre siden, altså mot innlandet, er tørrere. Derfor kan man si at vestkysten er i regnsiden og innlandet er i regnskyggen.
Figur fra Wikimedia (orografisk nedbør, frontnedbør, konvektiv nedbør)
Figur fra læreboken Geografi av Cappelen Damm
TEMPERATURFORHOLD
Fordi Norge er langstrakt vil landet oppleve nokså ulik temperatur. Generelt, er det kaldere lenger nord og varmere lenger sør. Likevel stemmer ikke alltid dette, grunnet polarfronten og forbipasserende vær. I tillegg er det ofte kaldere lenger opp i høyden, et konsept som kan gjenkjennes fra at luft avkjøles når det stiger til høyere luftlag.
Kartene viser middeltemperatur for januar og juli i hele landet. Dette er basert på klimastatistikk, og været i år kan derfor avvike sterkt fra det som vises på kartet. Legg merke til at hele kysten opplever mildere vinter, og at stedene med kaldest vinter er på innlandet. I tillegg opplever innlandet varmere sommer. Dette betyr at temperaturforskjellen over året er større på innlandet enn på kysten. Årsaken for dette er bakken og havets evne til å varmes opp om våren, samt å holde på varmen utover høsten. Jordoverflaten varmes raskt opp om våren, men havet bruker lang tid på å varmes opp. Sistnevnte er fordi solstrålene går flere meter ned i vannet, og derfor må varme opp et mye større volum enn ved jordoverflaten. Fordi kun jordoverflaten er oppvarmet, lagres ikke mye energi (varme), og om høsten avkjøles bakken fort. Havet derimot holder på varmen lenger, grunnet mye mer lagret energi. Kysten påvirkes i større grad av havets temperatur, grunnet at luften opptar varme fra havet før den går innover kysten. Når vinden går inn over innlandet, har luften vært presset opp i høyere luftlag og er dermed mer avkjølt. På innlandet er varmeutveksling mellom luft og land viktigere for klima.
Figur fra læreboken Geografi av Cappelen Damm
KYSTKLIMA
Kystklima preges av mindre temperaturforskjell over året. Det er mild vinter og sommer, altså er det hverken spesielt kaldt eller varmt. Dette er en direkte konsekvens av beliggenheten nær havet, og dets evne til å holde på varme. Kysten opplever sterk vind, grunnet manglende hindringer. I tillegg er det jevnt og mye nedbør langs norskekysten. Nebøret kalles ofte orografisk forsterket frontnedbør. Dette er fordi det er frontnedbør i forbindelse med polarfronten, men orografisk forsterket av topografien ved kysten. Det er altså en blanding mellom de to typene nedbør.
INNLANDSKLIMA
Innlandsklima preges av kald vinter og varm sommer, slik at temperaturvariasjonen over året er stor. Det er mindre nedbør på innlandet. Dette da fuktig havluft sjelden når så langt inn fra kysten, og at innlandet blir liggende i regnskyggen. Det oppstår oftere konvektiv nedbør på innlandet om sommeren, grunnet sterkere oppvarming. I tillegg opplever området frontnedbør. Vinden er mindre sterk på innlandet, annet enn når det er vandrende lavtrykk over området.
Figur fra Kartkatalogen (lysegrønn: vindkraft under bygging, mørkegrønn: vindkraft utbygd)
Figur fra NVE
REFLEKSJONSSPØRSMÅL
Hva er sammenhengen mellom det kartene viser?
REFLEKSJONSSPØRSMÅL
Hva er sammenhengen mellom det kartene viser?
Kartet til venstre viser utbygd vindkraft (mørkegrønn) og vindkraft under bygging (lysegrønn). Kartet til høyre viser årsmiddelvind ved 80 meter høyde (mørkeblå: svakest vind, brun: sterkest vind). Det er mest vindkraftverk på kysten, og noen få prosjekter øst for Oslo - området og ved svenskegrensen nærme Narvik.
Vindkraftverk er mest effektivt der vinden er sterkest, og det er derfor logisk at det plasseres ved kysten i Norge. Kystklima i Norge kjennetegnes av nettopp kraftig vind, noe som også gjenspeiles i de oransje fargene på vindkartet. Innlandet har derimot svakere vind, noe som samsvarer med vesentlig færre vindkraftverk.
Det finnes også gode årsaker til å etablere vindkraftverk der det er noe mindre kraftig vind, som nærheten til høyere befolkningstetthet. Eksempelvis opplever prosjektene øst for Oslo - området vesentlig svakere vind enn kysten. Det er dog kraftigere vind (lyseblå) ved prosjektene, enn vest for Oslo - området (mørkeblått). Det kan være taktisk å plassere vindkraftverk nær områder med større befolkningstetthet, altså brukere av energi. Dette er fordi energien svekkes av motstanden i kabelen, noe som betyr at det er ineffektiv bruk av energiressursen og ha stor avstand mellom kraftverket og der strømmen brukes.
Page updated
Google Sites
Report abuse