EKSTREMVÆR OG NATURKATASTROFER
EKSTREMVÆR OG NATURKATASTROFER
Ekstremvær er vær som innebærer risiko for liv og verdier. En naturkatastrofe er en naturlig og katastrofal hendelse som jordskjelv, orkan, skred og tørke. I følge FN skyldes 91% av naturkatastrofer siden 1998 ekstremvær, og det er grunn til å tro at klimaendringer fører til mer ekstremvær.
Figurene under viser utvikling i rapporterte naturkatastrofer etter type, og ekstremvær i verden i 2020. Det kan tenkes at klima i Norge ikke vil ha alvorlige endringer, slik som tørke som truer tilgang på mat og rent drikkevann eller livstruende varme. Likevel er det viktig å forstå at klimaendringer noen steder på jorden, vil ha globale konsekvenser.
Fokus her vil være på naturkatastrofer som er særlig relevant for Norge, og som vil påvirkes av klimaendringene, nemlig flom og skred.
Figur fra Our World in Data
Figur fra NOAA
FLOM
Flom er en oversvømmelse, altså når vannstanden i eksempelvis en elv overgår det normale. Årsaker til flom er smelte om våren og kraftig nedbør. Konsekvenser av flom kan være tap av liv, ødelagt bebyggelse, ødelagte avlinger, stengt vei, forurensning av drikkevannet med mer.
Flom inngår i de ytre kreftene som former landskapet vårt. Økt hyppighet og intensitet av flom, vil øke erosjonskreftene. Ikke bare vil dette kunne danne erosjonsformer, men det vil også kunne utløse skred. Selv i områder som har opplevd lenger periode med tørke, er kraftig nedbør utløsende for skred og flom. Dette er fordi jorden er for tørr til å ta til seg mengdene vann.
Det forventes at Norges klima blir våtere, noe som vil øke risikoen for flom.
SKRED
Skred er en plutselig forflyttelse av masser, og forårsakes av at det er løse masser, bratt terreng og at tyngdekraftens påvirkning overgår friksjonskraften som holder de løse massene på plass. Konsekvenser av skred avhenger av type, størrelse og hvor skredet utløper. Eksempler er tap av liv, ødeleggelse av bebyggelse og infrastruktur, samt forårsaking av flodbølger i fjorder og vann.
Ytre krefter har gjort at Norge har en topografi preget av bratte dalsider og fjell, og ytre krefter i geologisk nyere tid gjør at det er områder med mye løsmasser i slike områder. Flom og kraftig nedbør kan være utløsende faktorer for skred. Når prognosene for fremtidig klima i Norge tilsier mer nedbør, bør vi forvente hyppigere skred. Skredfare kan også være grunn for interessekonflikt.
VULKANISME
I dag har vi ingen vulkaner på fastlands - Norge, men grunnet internasjonalisering og klima kan vi fremdeles påvirkes av vulkanutbrudd andre steder. Geologisk rapport har laget en podcastepisode som diskuterer blant annet dette.
Figur fra læreboken Terra Nova av Aschehoug
Tabellen viser at forekomst av jordskred har økt sannsynlighet i Møre og Romsdal, Trøndelag, Nordland, Troms, Finnmarkskysten, Indre Finnmark og Indre Troms samt en mulig økt sannsynlighet i fjellområdene i Sør - Norge. Store deler av Norge er altså forventet å oppleve mer skred fremover.
Skredutløsning krever løsmasser, bratt terreng og at tyngdekraften overgår friksjonskreftene som holder løsmassene på plass. Det finnes løsmasser og bratt terreng mange steder i Norge, som konsekvens av ytre krefter.
Store mengder nedbør kan være en utløsende faktor, og som tabellen også viser er det økt sannsynlighet for ekstrem nedbør i hele landet. Jordskred påvirkes av nedbørsmengder. Dette da det metter massene og gjør de tyngre slik at tyngdekraften virker mer effektivt mot friksjonskreftene, i tillegg kan mer vann endre krefter innad i massen. Vi kan forvente mer jordskred i større deler av landet, og det er grunn til å tro at dette utløses av mer kraftig nedbør.
Figur fra læreboken Terra Nova av Aschehoug
Tabellen viser at det er økt sannsynlighet for regnflom i hele landet. Dette samsvarer med økt sannsynlighet for ekstrem nedbør i hele landet.
Når temperaturen øker vil mer fordampning skje, og i tillegg kan luften holde på mer fuktighet. Det gjør at nedbør blir mer ekstremt når det først faller, og er årsaken til at man ofte sier at "våte områder blir mer våte" med klimaendringer.
Regnflom er når vannføring i elv eller vann går utover normal tilstand, altså at vannet flommer utover landområdene rundt, som konsekvens av regn. Norge vil altså mest sannsynlig oppleve mer regnflom, som en konsevens av økt sannsynlighet for ekstremt nedbør.
Figur fra NVE
En flom er når vannstanden øker utover det vanlige, altså at en elv renner over elvebreddene eller at vannivået i en innsjø overstiger normalen. Fellestrekket er at vannstanden øker og at vann strømmer over ellers tørre områder.
For at en flom skal forekomme må det være mer vann, enten gjennom kraftig eller langvarig nedbør eller ved kraftig smelte. I tillegg må terrenget rundt være relativt flatt, slik at vannet kan strømme utover de ellers tørre områdene.
Området ved Sandvika som er markert for 10 - årsflom, ligger ved utløpet av en elv til Oslofjorden. Området er ganske flatt og har mye vei og bebyggelse, noe som minimerer den naturlige dreneringsevnen som eksempelvis ville vært i jordsmonn. Er det ikke lagt opp til tilstrekkelig god drenering som kan håndtere ekstreme mengder nedbør, er det naturlig at flom vil forekomme der.
Nesodden er en halvøy i Oslofjorden, og det går bratt ned på både vest- og østsiden. Vann vil de fleste steder renne relativt effektivt ned mot havoverflaten. I tillegg er det relativt mye naturlig område på Nesodden, altså mindre asfalt og bebyggelse, noe som medfører en relativt god naturlig drenering (vannet går ned i bakken). Dette gjør at en 10 - årsflom ikke er forventet, til tross for kraftigere nedbør også på Nesodden.
Dette betyr ikke at det ikke forekommer flom på Nesodden, men kun at det ikke er av størrelsesordenen klassifisert som en 10 - årsflom. Spesielt i områder lavere enn omkringliggende terreng, som et lite dalområde, kan flom forekomme. Dette særlig ved kraftig nedbør og der dreneringen bort fra området ikke er tilstrekkelig lagt opp med tanke på nedbørsmengden.
Figur fra læreboken Kartkatalogen
Det er markert risiko for flom rundt et vann og en elv. I tillegg er det i relativt flatt terreng, noe man ser fordi det er langt fra hver kote (det er lav vertikal stigning per horisontale strekning). Området er markert med risiko for flom fordi det har to faktorer som er essensielle for flomrisiko; ett sted med vannføring til vanlig og et relativt flatt område utenfor. Det at et vann og en elv går der fra før, tyder på at topografien legger til rette for det. Altså er det lavereliggende område der vannet er, og elven går der det er mest effektivt for vannet å strømme fra vannet og mot fjorden. Vann fra kraftig nedbør eller snøsmelte vil renne mot vannet og elven, og overgår det normal vannstand vil det strømme utover det relativt flate terrenget rundt. Dette skaper flom.
Det er markert risiko for snøskred i store deler av kartutsnittet. Områdene som ikke innebærer risiko for snøskred er flate områder lenger ned mot fjorden. Man ser at de er flatere fordi det er større avstand mellom kotene, enn i de bratte områdene det er markert risiko for skred i. Skred utløses i bratte områder, så det er naturlig at det ikke er markert risiko for snøskred i de områdene med relativt flatt terreng.