CORIOLISEFFEKTEN
CORIOLISEFFEKTEN
Luftmasser beveger seg alltid fra områder med høyt trykk til områder med lavt trykk, men bevegelsen er ikke rett. Vinden avbøyes i henhold til corioliseffekten, noe som påvirkes av jordens rotasjon.
Luft som beveger seg inn mot et lavtrykk, går mot klokken på den nordlige halvkulen og med klokken på den sørlige. Luft som beveger seg ut fra et høytrykk, går med klokken på den nordlige halvkulen og mot klokken på den sørlige.
Årsaken for avbøyningen er luftens hastighet. Omkretsen til jorden er større ved ekvator enn ved høyere breddegrader. Alle punkter på jorden roterer en gang rundt aksen på lik tid. Men strekningen for rotasjon ved ekvator er mye større enn langt nord og sør. Dette gjør at relativ hastighet ved ulike breddegrader er forskjellig, og konsekvensen av dette er avbøyning av vindretningen.
EKSEMPLER
Vind som beveger seg fra 30 grader mot ekvator, avbøyes mot vest. Hastigheten er høyere ved ekvator enn ved 30 grader, fordi strekningen rundt jorden er lenger. Luft fra 30 grader beveger seg saktere enn luft ved ekvator, så i møtet blir luften fra 30 grader "liggende bak".
Vind som beveger seg fra 30 grader mot 60 grader, avbøyes mot øst. Hastigheten er høyere ved 30 grader enn ved 60 grader, fordi strekningen rundt jorden er lenger. Luft fra 30 grader beveger seg raskere enn luft ved 60 grader, så i møtet blir luften fra 30 grader "liggende foran".
Vind som beveger seg fra 90 grader til 60 grader, avbøyes mot vest. Hastigheten er høyere ved 60 grader enn ved 90 grader, fordi strekningen rundt jorden er lenger. Luft fra 90 grader beveger seg saktere enn luft ved 60 grader, så i møtet blir luften fra 90 grader "liggende bak".
Corioliseffekten er sterkest ved polene, og eksisterer ikke ved ekvator. Et par km. fra ekvator er også effekten så svak at avbøyning knapt inntreffer.
Figur fra Rochester University
Figur fra læreboken Geografi av Cappelen Damm (grønne piler er vind og viser avbøyning som konsekvens av corioliseffekten)
Figur fra PHYS
Vi vet at luft beveger seg inn mot et lavtrykk, for å fylle underskuddet av luft og dermed utjevne trykkforskjeller mellom områder. Her går luften inn mot senter av lavtrykket med klokken. På den nordlige halvkulen går luft inn mot lavtrykk mot klokken, og på den sørlige halvkulen går luft inn mot lavtrykk med klokken. Ergo må dette bildet være fra den sørlige halvkulen.
I tillegg kan man anta at tropiske lavtrykk dannes i tropisk klima. Årsaken for dette er at dannelsen krever varm og fuktig luft. Dette tilsier at det må være relativt nærme ekvator. Samtidig eksisterer ikke corioliseffekten, det som får luften til å sirkulere eller avbøyes, på ekvator. Den er også svært svak inntil noen km fra ekvator.
Bildet må være fra den sørlige halvkulen. Den må være i tropiske strøk, altså relativt nærme ekvator, men ikke på ekvator eller innen et par km fra ekvator.
Figur fra læreboken Geografi av Cappelen Damm
Ved 60 grader nord er det markert L, altså lavtrykk. Her går de grønne pilene inn mot lavtrykket mot klokken. Ved 30 grader nord er det markert H, altså høytrykk. Her går de grønne pilene ut fra høytrykket med klokken. Ved 30 grader sør er det markert H, altså høytrykk. Her går de grønne pilene ut fra høytrykket mot klokken. Dette samsvarer med teorien om corioliseffekten og forskjellen mellom nordlig og sørlig halvkule; på den nordlige halvkulen går luft inn mot lavtrykk mot klokken og ut fra høytrykk med klokken, og på den sørlige halvkulen går luft inn mot lavtrykk med klokken og ut fra høytrykk mot klokken.
Ved 0 grader, altså ekvator, er det markert L for lavtrykk. Her er det ikke en sirkulasjon rundt lavtrykket, men vind fra nord og sør bøyes mot vest. Akkurat på ekvator er det ingen corioliseffekt, og den er svært svak nærme ekvator. Likevel avbøyes vind fra nord og sør mot vest. Dette er fordi vinden kommer fra høytrykksbelter ved 30 grader, der jordens omkrets er mindre. Luften beveger seg altså tregere der enn ved ekvator, så når luften går mot ekvator blir den "liggende bak" relativt til luftmassene på ekvator.